Bokmålsordboka
marme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å marme | marmer | marma | har marma | marm! |
| marmet | har marmet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| marma + substantiv | marma + substantiv | den/det marma + substantiv | marma + substantiv | marmende |
| marmet + substantiv | marmet + substantiv | den/det marmede + substantiv | marmede + substantiv | |
| den/det marmete + substantiv | marmete + substantiv | |||
Opphav
lydord; jamfør murreBetydning og bruk
Eksempel
- han marmer i vei som vanlig