Bokmålsordboka
bruse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bruse | bruser | bruste | har brust | brus! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| brust + substantiv | brust + substantiv | den/det bruste + substantiv | bruste + substantiv | brusende |
Opphav
av lavtysk brusen, lydordBetydning og bruk
- suse sterkt;syde, skumme
Eksempel
- bekken bruser;
- kjenne at det bruser i blodet
- bre seg i stor fylde
Eksempel
- håret bruste om skuldrene hennes
Faste uttrykk
- bruse med fjærene
- om fugl: reise fjærene
- påfuglen bruste med fjærene
- om person: gjøre seg viktig, vise seg
- bruse oppom person: fare opp i sinne