Avansert søk

113 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

stell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å stelle, arbeide med å holde i orden, tilsyn
    Eksempel
    • bilen krever skikkelig stell;
    • husstell, matstell, fjøsstell
  2. Eksempel
    • stell på noe;
    • det er ikke stell på noen ting;
    • stellpå skjeve;
    • er du på stell?rusk, på styr
  3. sett av gjenstander som hører sammen
    Eksempel
    • dokkestell, kaffestell, spisestell, understell;
    • hele stellethele stasen

Faste uttrykk

  • smått stell
    dårlige greier

stelle

verb

Opphav

samme opprinnelse som stille (4

Betydning og bruk

  1. sette i stand, ordne, fjelge
    Eksempel
    • stelle et barnvaske og kle;
    • stelle seg før en går;
    • stelle til gjestebud;
    • stelle huset, hagen;
    • stelle for en
  2. Eksempel
    • stelle pent med sykkelen sin;
    • være flink til å stelle med penger;
    • stelle buskapen;
    • motoren må stelles regelmessig
  3. Eksempel
    • stelle seg dumt;
    • vi fikk stelt det slik at…
    • ironisk:
      • nå har du virkelig stelt det (fint) tilgjort noe galt eller dumt (som er vanskelig å rette opp)

Faste uttrykk

  • stelle med
    sysle, pusle med (noe)
  • stelle opp til
    sette (noen) opp til å gjøre (noe)
  • stelle på
    reparere (noe)

puss 1

substantiv hankjønn

Opphav

av pusse (1

Betydning og bruk

  1. det å pusse (1, 1);
    gjøre ren;
    børste
    Eksempel
    • puss og stell av hest
  2. Eksempel
    • være i full puss
  3. lag av kalk, mørtel eller lignende, for eksempel på mur
    Eksempel
    • pussen skallet av

pleie 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av pleie (2

Betydning og bruk

  1. det å pleie et sykt eller svakt menneske eller dyr
    Eksempel
    • pasienten fikk god pleie;
    • rusavhengige som trenger pleie
  2. det å holde (en del av) kroppen ren og sunn
    Eksempel
    • bruke mye tid og penger på personlig pleie
  3. det å holde noe i god stand
    Eksempel
    • bønder som driver god pleie av kulturlandskapet;
    • blomster trenger pleie og stell

Faste uttrykk

  • i pleie
    innlosjert med pass og tilsyn

oppdrett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å fôre opp fisk (eller andre sjødyr) i fangenskap;
fôring og stell av husdyr til de kan settes i produksjon eller slaktes;

pass 4

substantiv intetkjønn

Opphav

av passe (4

Betydning og bruk

Eksempel
  • pass og stell av barn;
  • pass av hund og katt

omsorgsarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stell og tilsyn av syke og pleietrengende;
jamfør omsorgsyrke

omgang 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umgangr; av omgå

Betydning og bruk

  1. avdeling, runde
    Eksempel
    • laget vant første omgang;
    • presidenten ble valgt i annen omgang;
    • spille en omgang poker
  2. medfart, pryl
    Eksempel
    • gi noen en omgang juling
  3. behandling, stell
    Eksempel
    • la skoene få en omgang skokrem
  4. Eksempel
    • ledervervet gikk på omgang blant medlemmene
  5. rad av masker på et strikketøy
    Eksempel
    • strikke fem omganger på rundpinne

Faste uttrykk

  • i første omgang
    til å begynne med
  • i siste omgang
    til sist

lut 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lútr, beslektet med latin lavare ‘vaske’; jamfør lauge

Betydning og bruk

væskeløsning av hydroksid av alkalimetall, blant annet brukt til vasking, rensing eller bløtlegging
Eksempel
  • lut reagerer basisk

Faste uttrykk

  • det skal sterk lut til skurvete hoder
    en må ta i bruk harde midler for å få bukt med en plage
  • gå for lut og kaldt vann
    få for lite stell og omsorg
    • ungene gikk for lut og kaldt vann
  • hardere/kraftigere/sterkere lut
    kraftigere virkemiddel
    • regjeringen vil bruke sterkere lut mot kriminalitet

gå for lut og kaldt vann

Betydning og bruk

få for lite stell og omsorg;
Se: lut
Eksempel
  • ungene gikk for lut og kaldt vann

Nynorskordboka 70 oppslagsord

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stelle (2

Tyding og bruk

  1. det å stelle, arbeide med å halde i orden;
    Døme
    • fjøsstell;
    • husstell;
    • matstell;
    • barna skal ha skikkeleg stell
    • arbeid, virke
      • styre og stell
    • handsamingsmåte
      • plantene skal ha rett stell for å trivast
    • særleg ironisk:
      • for eit stell!dårlege greier, vanstell
  2. Døme
    • få stell på noko;
    • det er ikkje stell på nokon ting;
    • på stellpå skeive;
    • er du på stell?er du rusk, på styr?
  3. styring(seining), verk (2, 5)
    Døme
    • skulestell;
    • vegstell
  4. sett (eining, system) av einskildting som høyrer saman
    Døme
    • koppestell;
    • understell;
    • heile stelletheile stasen, heile greia
  5. det å kome til semje;

Faste uttrykk

  • smått stell
    dårlege greier

stelle 2

stella

verb

Opphav

av stall

Tyding og bruk

  1. vere oppteken med;
    arbeide, sysle med
  2. halde i stand;
    skipe til;
    Døme
    • stelle buskapen;
    • stelle seg før ein går ut;
    • stelle huset, hagen;
    • stelle eit barnvaske og kle
  3. Døme
    • stelle seg dumt;
    • vere flink å stelle med pengar;
    • stelle til gjestebod;
    • stelle pent med sykkelen sin;
    • vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med

Faste uttrykk

  • stelle med
    pusle, sysle med (noko)
  • stelle opp til
    hisse, øse (nokon) opp til å gjere (noko)
  • stelle på
    reparere (noko)

puss 1

substantiv hankjønn

Opphav

av pusse (1

Tyding og bruk

  1. det å pusse (1, 1);
    gjere rein;
    børste
    Døme
    • dyra liker stell og puss
  2. Døme
    • vere i sin beste puss
  3. lag av kalk, mørtel eller liknande, til dømes på mur
    Døme
    • pussen skala av

pusk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør pjusk (2

Tyding og bruk

  1. rusk, støv
    Døme
    • eit pusk på auget
  2. dårleg stell, stakkarsdom
    Døme
    • det er berre pusk med meg

pedikyr

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin pes ‘fot’ og cura ‘stell, pleie’

Tyding og bruk

verk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt verk, samanheng med virke; vyrke (1 og yrke (2

Tyding og bruk

  1. (det å gjennomføre eit) arbeid;
    Døme
    • setje i verk ein plan, eit tiltak;
    • gå (hardt, varsamt) til verks;
    • leggje siste hand på verketfullføre;
    • setje krona på verket
  2. resultat eller verknad av eit arbeid
    Døme
    • ein manns verk;
    • samla verk av Uppdal;
    • grottene er naturens eige verk
  3. industrianlegg;
    anlegg som leverer noko, til dømes vatn, elektrisk kraft
    Døme
    • aluminiumsverk;
    • jernverk;
    • kraftverk;
    • vassverk;
    • Løkken Verk
  4. maskineri, drivgreie, mekanisme
    Døme
    • teljeverk;
    • treskjeverk;
    • urverk
  5. offentleg institusjon som utfører tekniske og/eller praktiske samfunnsoppgåver;
    Døme
    • postverk;
    • televerk
  6. Døme
    • reisverk;
    • rekkverk
  7. vare som er laga av naturprodukt
    Døme
    • pelsverk
  8. noko som dannar eit (dekorativt) mønster (4)
    Døme
    • flettverk
  9. brei, heilskapleg framstilling;
    Døme
    • avtaleverk;
    • bladverk;
    • bøyingsverk;
    • diktverk;
    • formelverk;
    • leseverk

Faste uttrykk

  • skri til verket
    ta til med noko;
    byrje
    • dei skreid til verket med sag, kniv og navar

oppdrett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å fôre opp fisk (eller andre sjødyr) i fangenskap;
fôring og stell av husdyr til ein kan setje dei i produksjon eller slakte dei;

pass 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

av passe (4

Tyding og bruk

Døme
  • få betaling for pass av barn;
  • ha behov for pass av hund

omgang 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umgangr; av omgå

Tyding og bruk

  1. avdeling, runde
    Døme
    • laget vann første omgangen;
    • presidenten vart vald i andre omgangen
  2. medfart, pryl
    Døme
    • gje nokon ein omgang juling
  3. handsaming, stell
    Døme
    • la støvlane få ein omgang skokrem
  4. Døme
    • leiarvervet gjekk på omgang blant medlemene
  5. rad av masker på eit strikketøy;
    Døme
    • strikke fem omgangar på rundpinne

Faste uttrykk

  • i første omgang
    til å byrje med
  • i siste omgang
    til sist

omsorgsarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arbeid med stell av sjuke og pleietrengande;
jamfør omsorgsyrke