Bokmålsordboka
røkte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å røkte | røkter | røkta | har røkta | røkt! |
| røktet | har røktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| røkta + substantiv | røkta + substantiv | den/det røkta + substantiv | røkta + substantiv | røktende |
| røktet + substantiv | røktet + substantiv | den/det røktede + substantiv | røktede + substantiv | |
| den/det røktete + substantiv | røktete + substantiv | |||
Betydning og bruk
ha tilsyn med, holde i stand;
Eksempel
- røkte hestene;
- hun røkter gården sin godt;
- han røktet sine plikter