Bokmålsordboka
stelle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stelle | steller | stelte | har stelt | stell! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stelt + substantiv | stelt + substantiv | den/det stelte + substantiv | stelte + substantiv | stellende |
Opphav
samme opprinnelse som stille (4Betydning og bruk
- sette i stand, ordne, fjelge
Eksempel
- stelle et barn – vaske og kle;
- stelle seg før en går;
- stelle til gjestebud;
- stelle huset, hagen;
- stelle for en
Eksempel
- stelle seg dumt;
- vi fikk stelt det slik at…
- ironisk:
- nå har du virkelig stelt det (fint) til – gjort noe galt eller dumt (som er vanskelig å rette opp)
Faste uttrykk
- stelle medsysle, pusle med (noe)
- stelle opp tilsette (noen) opp til å gjøre (noe)
- stelle påreparere (noe)