Nynorskordboka
innrette
innretta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innrettaå innrette | innrettar | innretta | har innretta | innrett!innretta!innrette! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| innretta + substantiv | innretta + substantiv | den/det innretta + substantiv | innretta + substantiv | innrettande |
Opphav
etter tysk einrichtenTyding og bruk
lage i stand til eit visst føremål;
Døme
- bilen er innretta med tanke på transport av funksjonshemma;
- innrette undervisninga etter elevane
Faste uttrykk
- innrette segorganisere tilhøve som har innverknad på tilværet;
ordne seg, stelle seg- diskutere korleis ein skal innrette seg i framtida
- innrette seg ettertilpasse seg
- innrette seg etter reglane;
- innrette seg etter andre
- innrette seg påførebu seg på;
gjere budd på- innrette seg på pensjonisttilværet