Nynorskordboka
røkte
røkta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å røktaå røkte | røktar | røkta | har røkta | røkt!røkta!røkte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| røkta + substantiv | røkta + substantiv | den/det røkta + substantiv | røkta + substantiv | røktande |
Opphav
norrønt rǿktaTyding og bruk
ha tilsyn med, halde i stand;
Døme
- røkte dyra;
- han røktar pliktene sine;
- ho røkta garden godt