Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

stas

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en stasstasenstaserstasene

Opphav

av middelalderlatin statio ‘stans under prosesjon’ og genitiv av, eldre dansk stat ‘stas, prakt’, beslektet med stasjon; trolig sammenfall av lavtysk stacie ‘(kirkelig) prosesjon, prakt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være kledd i sin fineste stas
  2. moro (1, festlighet
    Eksempel
    • barna synes det er stas med julen
    • glede (1
      • det ble stor stas da de traff hverandre igjen;
      • gjøre stas på en – vise stor oppmerksomhet, hylle

Faste uttrykk

  • hele stasen
    alt sammen
    • de vil selge hele stasen
  • på stas
    til pynt;
    unyttig, uvirksom
    • finstua stod mest på stas;
    • han gikk på stas hjemme i ferien
  • til stas
    til pynt