Artikkelside

Bokmålsordboka

pynt 2

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en pynt	pynten	pynter	pyntene

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk; samme opprinnelse som punkt

Betydning og bruk

Eksempel

være bare til pynt;
juletrepynt