Bokmålsordboka
omgang 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en omgang | omgangen | omganger | omgangene |
Opphav
norrønt umgangr; av omgåBetydning og bruk
- avdeling, runde
Eksempel
- laget vant første omgang;
- presidenten ble valgt i annen omgang;
- spille en omgang poker
- medfart, pryl
Eksempel
- gi noen en omgang juling
- behandling, stell
Eksempel
- la skoene få en omgang skokrem
Eksempel
- ledervervet gikk på omgang blant medlemmene
- rad av masker på et strikketøy
Eksempel
- strikke fem omganger på rundpinne
Faste uttrykk
- i første omgangtil å begynne med
- i siste omgangtil sist