Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
95 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

snor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

kanskje fra lavtysk

Betydning og bruk

tynt tau, streng
Eksempel
  • klessnor, mursnor;
  • en uniform med gylne snorer;
  • trekke i snora – på et vannklosett;
  • som perler på en snor – se perle (1
Artikkelside

sno 2

verb

Betydning og bruk

blåse svakt, men kaldt og bitende
Artikkelside

sno 3

verb

Opphav

norrønt snúa; samme opprinnelse som snu (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • håret var snodd i en topp;
    • sno barten sin
  2. refleksivt: bukte, slynge (2, 1)
    Eksempel
    • stien snodde seg mellom steinene;
    • vite å sno seg – vite å innrette seg lurt

Faste uttrykk

  • sno seg
    • bevege seg i bukter og svinger;
      åle seg, bukte seg
      • stien snor seg fram mellom steinene;
      • slangen snodde seg gjennom gresset
    • opptre lurt og fleksibelt, ofte med den hensikt å lure noen
      • vite å sno seg etter forholdene;
      • de snor seg alltid unna dugnaden;
      • prøve å sno seg rundt byråkratiet
Artikkelside

selvskudd, selvskott, sjølskott, sjølskudd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(skudd i) børse som er satt opp med snor til avtrekkeren som løsner skuddet når noen (for eksempel et dyr eller en tyv) kommer borti den
Eksempel
  • legge ut selvskudd;
  • bli drept av selvskudd
Artikkelside

garn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt garn, beslektet med gǫrn ‘tarm’, trolig opprinnelig ‘snor av tarmer’

Betydning og bruk

  1. tråd som er spunnet av ull, bomull, lin eller kunststoff
    Eksempel
    • farge garn;
    • kjøpe strikkepinner og garn;
    • brodere med rødt garn
  2. nettformet fangstredskap, særlig til fiske
    Eksempel
    • fiske med garn;
    • sette garn;
    • ro ut for å trekke garn;
    • få torsk i garnet;
    • fisken spreller i garnet

Faste uttrykk

  • få i garnet
    få i sin makt
  • gå i garnet
    bli lurt
  • ha sine garn ute
    prøve å fange eller få i sin makt
  • sitte i garnet
    være i en fastlåst situasjon
Artikkelside

tøm, tømme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt taumr; samme opprinnelse som tom (1

Betydning og bruk

  1. bånd eller snor til å styre trekkdyr med
    Eksempel
    • overlate tømmene til kusken;
    • tømmen røk
  2. i overført betydning: kontroll, styring
    Eksempel
    • det er på tide å gi tømmene videre;
    • han gav tømmene fra seg;
    • ta tømmene i maktposisjoner

Faste uttrykk

  • gi frie tømmer
    la (noen) få handlefrihet
  • holde i tømme
    mestre;
    holde styr på
    • vi holdt oss i tømme og gikk tidlig hjem
  • holde i tømmene
    ha makten;
    bestemme
    • han holdt i tømmene i kriseperioden
  • stramme tømmene
    gi mindre spillerom
Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; beslektet med dreie

Betydning og bruk

svært tynn snor av fibrer av silke, ull eller lignende, eller for eksempel av metall
Eksempel
  • træ tråd i nåla;
  • situasjonen var farlig, livet hans hang i en tråd;
  • motivet går som en rød tråd gjennom romanen;
  • livstråd, skjebnetråd

Faste uttrykk

  • i tråd med
    i samsvar med;
    i henhold til, som følge av
    • leve i tråd med egne verdier;
    • vedtaket er helt i tråd med politikken for øvrig
  • knute på tråden
    uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
    midlertidig uvennskap
    • det var knute på tråden mellom ektefellene;
    • knute på tråden mellom Norge og Sverige
  • lett på tråden
  • miste tråden
    gå surr i sammenhengen
    • miste tråden i foredraget
  • samle alle tråder i en hånd
    styre alt, trekke i trådene
  • slå på tråden
    ringe opp;
    telefonere
  • ta opp tråden igjen
    begynnne igjen med noe en har gjort tidligere
    • ta opp tråden igjen med gamle venner
  • trekke i trådene
    dirigere eller kontrollere noe i det skjulte
    • trekke i trådene i lokalmiljøet
  • trekke tråd
    lage ståltråd og lignende
  • uten en tråd
    helt naken
Artikkelside

træ, tre 4

verb

Opphav

av tråd

Betydning og bruk

  1. sette tråd i
    Eksempel
    • træ en nål;
    • træ en vev – træ renningstrådene gjennom hovlene
  2. stikke (noe tynt) tvers gjennom (åpningen på) noe
    Eksempel
    • træ i skolissene;
    • træ (tråden) i nåla;
    • træ jordbær på et strå;
    • træ perler på en snor
  3. Eksempel
    • træ på seg hanskene;
    • træ genseren over hodet

Faste uttrykk

  • træ ned over hodet på
    påtvinge uten medvirkning fra den det gjelder
    • ordningen er trædd ned over hodet på dem
Artikkelside

tau

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tog

Betydning og bruk

reip som er tykkere enn line og snor, men tynnere enn trosse
Eksempel
  • binde noe fast med tau;
  • han holder seg fast i tauet

Faste uttrykk

  • hoppe tau
    hoppe over et tau som blir svinget av en selv eller av to andre i bue over hodet på en og ned mot bakken
Artikkelside

strikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

elastisk snor eller bånd;
Eksempel
  • en bukse med strikk i livet;
  • sette en strikk på pakken

Faste uttrykk

  • hoppe strikk
    om barnelek: hoppe i bestemte mønstre over en strikk som er spent ut rundt to andre
  • tøye strikken
    nærme seg grensen for det som er akseptabelt
Artikkelside

Nynorskordboka 48 oppslagsord

snor 1

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje frå lågtysk

Tyding og bruk

tynt tau, (tjukk) tråd;
Døme
  • klessnor;
  • mursnor;
  • snorene på uniforma;
  • dra i snora på vassklosettet – løyse ut vasstraumen
Artikkelside

sno 2, snoe

snoa

verb

Tyding og bruk

  1. blåse veikt, men kaldt og bitande
    Døme
    • det snoar frå elva
  2. nase, snuse etter noko
Artikkelside

sjølvskot, sjølvskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(skot i) børse som er sett opp slik at skotet går av når nokon (til dømes eit dyr eller ein tjuv) kjem borti ei snor som løyser ut avtrekkjaren
Døme
  • det er forbode å nytte sjølvskot;
  • leggje ut sjølvskot;
  • bli drepen av sjølvskot
Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

  1. svært tynn snor av (tvinna) tekstil, av kunstfiber eller av anna materiale;
    trådforma tåg, fiber eller liknande
    Døme
    • sy med nål og tråd;
    • træ i tråden
  2. samanheng, samsvar;
    jamfør raud
    Døme
    • eg finn ingen tråd i framstillinga;
    • gå som ein raud tråd gjennom boka

Faste uttrykk

  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • i tråd med
    i samvar med;
    som følgje av
    • leve i tråd med eigne verdiar;
    • vedtaket er heilt i tråd med reglane
  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
  • lett på tråden
  • miste tråden
    gå surr i samanhengen
    • miste tråden i resonnementet
  • på tråden
    i andre enden i ein telefonsamtale
    • ha mormor på tråden
  • samle trådane i ei hand
    dirigere alle ledda i ei verksemd e l
  • slå på tråden
    ringje opp;
    telefonere
  • ta opp att tråden
    byrje att med noko ein har gjort tidlegare
    • ta opp att tråden med den årlege tradisjonen
  • trekkje i trådane
    dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
    • trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
  • trekkje tråd
    lage, forme metalltråd i ymse dimensjonar
  • utan ein tråd
    heilt naken
Artikkelside

træ, træde 2

træda

verb

Opphav

jamfør islandsk þræða; av tråd

Tyding og bruk

  1. setje tråd i
    Døme
    • træ ei nål
  2. smette, stikke, føre (noko tynt) tvers gjennom eller inn i (ei opning på) noko
    Døme
    • træ (tråden) i nåla;
    • træ i skolissene;
    • træ seg gjennom gluggen
  3. feste, hengje, stikke, smette (noko på noko tynt eller utståande)
    Døme
    • træ (opp) fisk på ein streng, perler på ei snor, kornband på ein staur;
    • træ på seg hanskane;
    • træ genseren over hovudet

Faste uttrykk

  • træ ned over hovudet på
    påtvinge utan medverknad frå den det gjeld
    • direktiva blir trædd ned over hovudet på dei
Artikkelside

taum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt taumr

Tyding og bruk

  1. band eller snor som ein styrer eit trekkdyr med
    Døme
    • han fann fram taumane til hesten
  2. i overført tyding: kontroll, styring
    Døme
    • kommunen bør ta over taumane;
    • han har overlate taumane til etterkomarane

Faste uttrykk

  • få taum/taumane
    få råderom
  • gje frie taumar
    la (nokon) få handlefridom
  • gje taum
    gje råderett
  • halde i taumane
    ha makta;
    styre, bestemme
  • halde i taume
  • stramme taumane
    gje mindre spelerom
Artikkelside

tau

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tog

Tyding og bruk

reip som er tjukkare enn line og snor, men tynnare enn trosse
Døme
  • binde noko fast med tau;
  • han held seg fast i tauet

Faste uttrykk

  • hoppe tau
    hoppe over eit tau som blir svinga av ein sjølv eller av to andre i høge bogar over hovudet på ein og ned mot marka
Artikkelside

strikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

elastisk band eller snor;
Døme
  • ei bukse med strikk i livet;
  • setje ein strikk på pakka

Faste uttrykk

  • hoppe strikk
    om barneleik: hoppe i visse mønster over ein strikk som er spend ut rundt to andre
  • tøye strikken
    nærme seg grensa for det som er akseptabelt
Artikkelside

streng 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strengr

Tyding og bruk

  1. (utspent) snor, reip eller tråd
    Døme
    • strekkje ein streng mellom to bjørker til klessnor;
    • ha strengen på ei hes;
    • dra nota etter strengen
  2. i overført tyding: kjensle, stemning
    Døme
    • spele på dei nasjonale strengene;
    • røre ved dei såre strengene
  3. tråd- eller snorliknande del av noko, i kropp eller plante
  4. fin sprut;
    stråle av væske
    Døme
    • ein streng av mjølk frå spenen;
    • etter tørken var fossen berre ein tynn streng
  5. rekkje av teikn som blir handsama som ei eining
    Døme
    • transkripsjonen er ein streng av fonem

Faste uttrykk

  • spele på mange strenger
    vere allsidig
Artikkelside

strekkje 2, strekke 3

strekkja, strekka

verb

Opphav

truleg av lågtysk strecken

Tyding og bruk

  1. skade med tøying
    Døme
    • eg strekte ein lårmuskel på treninga
  2. rette ut, stramme
    Døme
    • strekkje føtene;
    • strekkje laken;
    • han geispa og strekte seg;
    • ho strekkjer opp handa
  3. spenne ut;
    leggje i linje
    Døme
    • strekkje ei snor til å grave etter;
    • dei strekte kablar
  4. særleg i militæret: irettesetje

Faste uttrykk

  • strekkje seg
    • gjere seg lang
      • ho strekte seg for å nå opp
    • gjere eller bli lengre;
      tøye seg
      • tauet har strekt seg under påkjenninga
    • breie seg
      • eigedomen strekkjer seg frå dalbotnen og opp mot snaufjellet
    • vare (4
      • ein møteserie som strekte seg over fleire veker
  • strekkje ut
    • tøye ut, til dømes etter trening
    • om tid: vare lenge;
      trekkje ut
      • arbeidet har strekt ut i tid
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
Artikkelside
Side 1 av 5