Bokmålsordboka
telefonere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å telefonere | telefonerer | telefonerte | har telefonert | telefoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| telefonert + substantiv | telefonert + substantiv | den/det telefonerte + substantiv | telefonerte + substantiv | telefonerende |
Betydning og bruk
ringe, foreta en telefonoppringning
Eksempel
- telefonere til noen;
- telefonere en beskjed