Artikkelside

Bokmålsordboka

telefon

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en telefontelefonentelefonertelefonene

Opphav

gjennom engelsk; fra fransk av tele- og -fon

Betydning og bruk

  1. apparat til å overføre lyd eller tale over lengre avstander
    Eksempel
    • legge inn telefon;
    • det ringer i telefonen;
    • ta telefonen;
    • snakke i telefon;
    • felttelefon, hustelefon, mobiltelefon
  2. anlegg med ledningsnett og stasjoner for telefon (1), telefonanlegg
    Eksempel
    • bygda fikk strøm og telefon samtidig
  3. samtale i telefon (1), telefonsamtale
    Eksempel
    • ta en telefon til Tønsberg;
    • vente på en telefon;
    • det var en telefon mens du var utetelefonoppringning