Bokmålsordboka
dørtelefon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dørtelefon | dørtelefonen | dørtelefoner | dørtelefonene |
Betydning og bruk
kommunikasjonsanlegg der en kan snakke med folk som ringer på ved hoveddøren i en større bygning, før en eventuelt slipper dem inn