Bokmålsordboka
snor
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en snor | snoren | snorer | snorene |
| hunkjønn | ei/en snor | snora | ||
Opphav
kanskje fra lavtyskBetydning og bruk
Faste uttrykk
- dra/trekke i snoraløse ut vannstrømmen i et vannklosett;
skylle ned (3) - som perler på en snorpå rekke og rad;
slag i slag- høydepunktene kom som perler på en snor