Bokmålsordboka
flette 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flette | fletter | fletta | har fletta | flett! |
| flettet | har flettet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fletta + substantiv | fletta + substantiv | den/det fletta + substantiv | fletta + substantiv | flettende |
| flettet + substantiv | flettet + substantiv | den/det flettede + substantiv | flettede + substantiv | |
| den/det flettete + substantiv | flettete + substantiv | |||
Opphav
norrønt flétta; beslektet med foldeBetydning og bruk
- tvinne sammen bøyelige tråder i et visst mønster
Eksempel
- flette håret;
- flette en krans
- i overført betydning: føye (2, 1)
Eksempel
- flette inn en bemerkning;
- flette delene sammen til en helhet