Nynorskordboka
ryggstreng
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein ryggstreng | ryggstrengen | ryggstrengar | ryggstrengane |
ryggstrenger | ryggstrengene |
Tyding og bruk
fast, men bøyeleg streng av celler som går i lengderetninga hos somme dyr;
jamfør ryggstrengdyr
Døme
- hos pattedyr blir ryggstrengen til ein del av ryggrada