Artikkelside

Bokmålsordboka

bukte

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å buktebukterbuktahar buktabukt!
buktethar buktet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
bukta + substantivbukta + substantivden/det bukta + substantivbukta + substantivbuktende
buktet + substantivbuktet + substantivden/det buktede + substantivbuktede + substantiv
den/det buktete + substantivbuktete + substantiv

Opphav

av bukt

Betydning og bruk

  1. danne bukter;
    slynge, sno;
    bøye
    Eksempel
    • bukte armene;
    • bukte kroppen framover
    • brukt som adjektiv
      • buktende bevegelser

Faste uttrykk

  • bukte seg
    danne bukter;
    slynge seg
    • slangen buktet seg bortover;
    • veien bukter seg fram mellom åsene