Bokmålsordboka
bukt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en bukt | bukten | bukter | buktene |
hunkjønn | ei/en bukt | bukta |
Opphav
fra lavtysk; beslektet med bøye (3Betydning og bruk
Faste uttrykk
- bukta og begge endeneovertaket
- media får bukta og begge endene fordi de kan velge ut hva som skal vises;
- staten har bukta og begge endene;
- bankene sitter med bukta og begge endene
- få bukt medfå has på;
overvinne- få bukt med en sykdom