Bokmålsordboka
bukt
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bukt | bukten | bukter | buktene | 
| hunkjønn | ei/en bukt | bukta | ||
Opphav
fra lavtysk; beslektet med bøye (3Betydning og bruk
Faste uttrykk
- bukta og begge endeneovertaket
- media får bukta og begge endene fordi de kan velge ut hva som skal vises;
 - staten har bukta og begge endene;
 - bankene sitter med bukta og begge endene
 
 - få bukt medfå has på;
overvinne- få bukt med en sykdom