Bokmålsordboka
tøm, tømme 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tøm | tømmen | tømmer | tømmene |
en tømme |
Opphav
norrønt taumr; samme opprinnelse som tom (1Betydning og bruk
snor, reim til å styre trekkdyr med
Eksempel
- hesten er lett på tømmen – lett å styre;
- gi tøm – gi slakk på tømmene slik at for eksempel hesten kan løpe fortere
Faste uttrykk
- holde i tømmemestre;
holde styr på- vi holdt oss i tømme og gikk tidlig hjem
- holde i tømmeneha makten;
bestemme- han holdt i tømmene i kriseperioden