Bokmålsordboka
tøm, tømme 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tøm | tømmen | tømmer | tømmene |
| en tømme | |||
Opphav
norrønt taumr; samme opprinnelse som tom (1Betydning og bruk
snor, reim til å styre trekkdyr med
Eksempel
- hesten er lett på tømmen – lett å styre;
- gi tøm – gi slakk på tømmene slik at for eksempel hesten kan løpe fortere
Faste uttrykk
- holde i tømmeneogså i overført betydning: bestemme, ha makten
- holde i tømmeholde styr på, beherske (sine følelser)