Artikkelside

Bokmålsordboka

tøm, tømme 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en tømtømmentømmertømmene
en tømme

Opphav

norrønt taumr; samme opprinnelse som tom (1

Betydning og bruk

snor, reim til å styre trekkdyr med
Eksempel
  • hesten er lett på tømmenlett å styre;
  • gi tømgi slakk på tømmene slik at for eksempel hesten kan løpe fortere

Faste uttrykk

  • holde i tømme
    mestre;
    holde styr på
    • vi holdt oss i tømme og gikk tidlig hjem
  • holde i tømmene
    ha makten;
    bestemme
    • han holdt i tømmene i kriseperioden