Nynorskordboka
telefonere
telefonera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å telefoneraå telefonere | telefonerer | telefonerte | har telefonert | telefoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| telefonert + substantiv | telefonert + substantiv | den/det telefonerte + substantiv | telefonerte + substantiv | telefonerande |
Opphav
frå franskTyding og bruk
- ringje, gjere ei telefonoppringing
Døme
- telefonere (til) nokon
- snakke i telefon
Døme
- sitje og telefonere
- overføre, sende per telefon
Døme
- telefonere ei melding