Nynorskordboka
ringe 2, ringje 2
ringa, ringja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ringaå ringe | ringer | ringde | har ringt | ring! |
| å ringjaå ringje | ringjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ringd + substantiv | ringt + substantiv | den/det ringde + substantiv | ringde + substantiv | ringande |
| ringjande | ||||
Opphav
norrønt hringjaTyding og bruk
- ringe ein opp;
- ringe til Bergen;
- ringe etter drosje;
- det ringer for øyra;
- ringe for siste runde – idr: varsle om at det berre er éin runde att; overf: nærme seg slutten (på noko)