Artikkelside

Nynorskordboka

kime 2

kima

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å kimaå kimekimarkimahar kimakim!kima!kime!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
kima + substantivkima + substantivden/det kima + substantivkima + substantivkimande

Opphav

frå engelsk , av cymbal

Tyding og bruk

  1. ringje med (kyrkje)klokke med snøgge slag, slik at lyden går i eitt
  2. ringje jamt (og kraftig)
    Døme
    • telefonen kimar