Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
121 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

nyte

verb

Opphav

norrønt njóta

Betydning og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne velbehag og lyst av
    Eksempel
    • nyte den vakre utsikten;
    • han nøt virkelig livet;
    • vi må nyte finværet når vi har det;
    • jeg nyter morgenen med utsikt over fjorden
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Eksempel
    • hun nyter stor tillit i befolkningen;
    • nyte visse rettigheter
  3. smake, spise, innta eller lignende, ofte med stort velvære
    Eksempel
    • de nøt et glass vin til maten;
    • hun nyter alltid en sigarett etter middag;
    • nyte rusmidler

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • de ansatte nøt godt av de gode velferdsordningene
Artikkelside

kose

verb

Opphav

påvirket av tysk (lieb)kosen ‘kjæle’; jamfør kause

Betydning og bruk

  1. ha det hyggelig, nyte velværet
    Eksempel
    • de koste seg virkelig i ferien;
    • drikke kaffe og kose seg;
    • hunden ligger og koser seg i sola
  2. Eksempel
    • kose med hunden;
    • paret satt og koste i sofaen
  3. gjøre det hyggelig
    Eksempel
    • kose for en
Artikkelside

drikke 3

verb

Opphav

norrønt drekka

Betydning og bruk

  1. tilføre kroppen væske gjennom munnen
    Eksempel
    • drikke en kopp te;
    • jeg drikker aldri brus;
    • husk å drikke nok vann!
    • snart har jeg drukket fem kopper kaffe;
    • hun drakk en liten slurk av flaska
  2. nyte alkohol;
    misbruke alkohol
    Eksempel
    • verken røyke eller drikke;
    • de var ute og drakk i går;
    • drikke seg full;
    • drikke seg til mot;
    • drikke med måte;
    • jeg skal aldri begynne å drikke igjen!
  3. om eldre forhold: feire høytid eller merkedag med drikkelag
    Eksempel
    • drikke jul;
    • drikke gravøl
  4. suge til seg
    Eksempel
    • drikke av visdommens brønn;
    • bilen drikker mye bensin

Faste uttrykk

  • drikke en skål
    skåle (2
    • drikke en skål for brudeparet
  • drikke noen under bordet
    skjenke noen så fulle at de ikke greier å stå på beina
  • drikke opp
    1. drikke til det er tomt;
      tømme (2, 1)
      • de rakk akkurat å drikke opp kaffen før de måtte gå
    2. bruke alle pengene sine på alkoholholdig drikke
      • hun drakk opp alle pengene sine
Artikkelside

terrasse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; av latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. naturlig eller opparbeidet trappetrinnformet avsats i skrånende terreng
    Eksempel
    • veien går gjennom terrasser med vinranker
  2. uteplass framfor en innrykket (øverste) etasje i en større bygning;
    jamfør terrassehus
    Eksempel
    • sitte på terrassen;
    • nyte utsikten fra terrassen
  3. uteplass på flatt tak;
    jamfør takterrasse
Artikkelside

slikke sol

Betydning og bruk

sole seg;
nyte sola;
Se: slikke
Artikkelside

slikke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. berøre med tungen;
    la tungen gli over;
    Eksempel
    • kua slikker salt;
    • katten slikker seg;
    • maten var så god at de slikket av tallerkenen;
    • de slikket i seg isen
  2. bevege seg som tunger
    Eksempel
    • flammene slikket oppover veggen

Faste uttrykk

  • slikke seg om munnen
    ha lyst på noe
  • slikke sine sår
    prøve å komme til krefter igjen;
    prøve å komme seg igjen etter et nederlag
  • slikke sol
    sole seg;
    nyte sola
Artikkelside

nytelse

substantiv hankjønn

nyting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av nyte

Betydning og bruk

  1. det å nyte (1);
    (sterk) følelse av lyst eller velbehag;
    Eksempel
    • det var en nytelse å høre henne spille;
    • seksuell nytelse
  2. det å konsumere eller innta
    Eksempel
    • nytelse av alkohol er ikke tillatt
Artikkelside

nydelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘behagelig’, påvirket av nyte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • maten var nydelig;
    • kakene ser nydelige ut
  2. svært pen;
    vakker, skjønn
    Eksempel
    • en nydelig unge;
    • for en nydelig utsikt!
    • høsten var nydelig
  3. veldig bra;
    Eksempel
    • en nydelig prestasjon;
    • hun satte inn en nydelig skåring
  4. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en nydelig en;
    • en nydelig historie
Artikkelside

suge på karamellen

Betydning og bruk

nyte suksessen;
Eksempel
  • de skal suge på karamellen etter denne seieren
Artikkelside

leve livet

Betydning og bruk

nyte livet;
Se: leve, liv
Eksempel
  • de lever livet i Spania
Artikkelside

Nynorskordboka 56 oppslagsord

nyte

nyta

verb

Opphav

norrønt njóta

Tyding og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne hugnad og lyst av
    Døme
    • nyte det vakre utsynet;
    • han naut livet;
    • vi nyt finvêret når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Døme
    • dei naut respekt;
    • ho nyt stor tillit hos alle
  3. smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
    Døme
    • nyte alkohol;
    • dei naut desserten

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • dei tilsette naut godt av velferdsordningane
Artikkelside

suge 2

suga

verb

Opphav

norrønt súga; samanheng med supe (2

Tyding og bruk

  1. dra inn gjennom munnen eller nasen
    Døme
    • suge på pipa;
    • suge inn lukta av vår;
    • mange rovdyr syg blodet av byttet sitt
  2. slikke, smatte
    Døme
    • suge på eit drops
  3. dra til seg
    Døme
    • pumpa syg ikkje som ho skal;
    • sagflis syg opp fukt;
    • støvsugaren saug godt;
    • suge til seg kunnskap
  4. Døme
    • kjenne svolten suge i seg
  5. vere lite tilfredsstillande;
    vekkje ubehag
    Døme
    • å gå på skule syg

Faste uttrykk

  • ikkje suge av eige bryst
    ikkje finne på av seg sjølv
  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
  • suge på labben
    ha trong økonomi;
    måtte spare
  • suge ut
    gjere fattig;
    arme ut
    • suge ut folket
Artikkelside

kose 3

kosa

verb

Opphav

tysk (lieb)kosen ‘kjæle’; jamfør kause (2

Tyding og bruk

  1. godne seg;
    nyte velværet
    Døme
    • kose seg heime;
    • de koste seg på tur;
    • katta ligg og koser seg i sola
  2. prate lunt;
    kjæle (for), kjærteikne
    Døme
    • kose litt i sofaen
  3. gjere det hyggjeleg
Artikkelside

drikke 3

drikka

verb

Opphav

norrønt drekka

Tyding og bruk

  1. gje væske til kroppen gjennom munnen
    Døme
    • drikke eit glas vatn;
    • drikke kaffi;
    • han drakk mjølk til frukost;
    • nei, eg drikk ikkje te;
    • ungane har drukke ein heil brus
  2. nyte alkohol;
    misbruke alkohol
    Døme
    • dei drakk kvar helg;
    • drikke seg full;
    • drikke seg til mot;
    • ho lova seg sjølv aldri å begynne å drikke igjen
  3. om eldre forhold: feire høgtid eller merkedag med drikkelag
    Døme
    • drikke jul;
    • drikke bryllaup
  4. suge til seg
    Døme
    • han drakk sol og frisk luft

Faste uttrykk

  • drikke ei skål
    skåle (2
    • drikke ei skål for hell og lykke
  • drikke nokon under bordet
    skjenkje nokon så fulle at dei ikkje greier å stå på beina
  • drikke opp
    1. drikke til det er tomt;
      tømme (1)
      • du må drikke opp vatnet ditt før du får brus!
    2. bruke alle pengane sine på alkoholhaldig drikke
      • han drakk opp heile løna si
Artikkelside

sole 3

sola

verb

Opphav

av sol (1

Tyding og bruk

la solstrålane treffe ein del av kroppen
Døme
  • ho solar leggane

Faste uttrykk

  • sole seg
    1. vere i sola og la solstrålane treffe huda (for å få brunfarge)
      • sitje på terrassen og sole seg;
      • dei bada og sola seg
    2. nyte tilbeding for status eller prestasjon;
      syne at ein er nøgd med eigen suksess
      • ho solar seg i sin eigen glans
Artikkelside

ovnøyte

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

etterleddet samanheng med nyte

Tyding og bruk

Artikkelside

hauste

hausta

verb

Opphav

norrønt hausta, opphavleg ‘bli haust’

Tyding og bruk

  1. samle inn og få avlinga under tak
    Døme
    • vi kjem til å hauste tidleg i år;
    • eg har hausta inn epla;
    • ho hausta honningen frå bikubene;
    • dei haustar inn kveiten allereie
  2. i overført tyding: få (2, 1) eller oppnå noko som løn eller resultat av ein innsats
    Døme
    • ho hausta stor applaus frå tilhøyrarane;
    • han hausta anerkjenning for arbeidet

Faste uttrykk

  • det haustast
    det går mot haust
    • det haustast og trea blir gule
  • ein haustar som ein sår
    ein får dei resultata ein fortener
  • hauste fruktene av noko
    nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
    • no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
  • hauste juletreet
    ta pynten av juletreet
  • hauste storm
    få sterk kritikk for noko;
    jamfør så vind og hauste storm
    • dei har hausta stor storm med planane sine
  • så vind og hauste storm
    seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar
    • dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt
Artikkelside

utsikt

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk; jamfør sikt (2

Tyding og bruk

  1. høve til å sjå vidt utover;
    Døme
    • ha god utsikt over dalen
  2. det ein kan sjå frå eit nokså høgt punkt;
    Døme
    • nyte den vakre utsikta
  3. stad der ein ser vidt utover;
    Døme
    • gå opp på utsikta
  4. det som ser ut til å hende framover;
    framtidsvon, sjanse, høve, utveg
    Døme
    • det er inga utsikt til betring;
    • det er gode utsikter i bransjen;
    • utsiktene for årsveksten;
    • det er lange utsikter med prosjektet
Artikkelside

utsyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. moglegheit til å sjå vidt utover;
    Døme
    • stengje for utsynet;
    • ha godt utsyn utover fjorden
  2. Døme
    • nyte det fagre utsynet
  3. utsiktspunkt
    Døme
    • vegen opp til utsynet
  4. Døme
    • gje eit stutt utsyn over soga;
    • få utsyn over stoda
Artikkelside

slikke sol

Tyding og bruk

sole seg;
nyte sola;
Sjå: slikke
Artikkelside