Nynorskordboka
kose 3
kosa
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kosaå kose | kosarkoser | koste | har kost | kos! |
| kosar | kosa | har kosa | kos!kosa!kose! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kost + substantiv | kost + substantiv | den/det koste + substantiv | koste + substantiv | kosande |
| kosa + substantiv | kosa + substantiv | den/det kosa + substantiv | kosa + substantiv | |
Opphav
tysk (lieb)kosen ‘kjæle’; jamfør kause (2Tyding og bruk
- godne seg;nyte velværet
Døme
- kose seg heime
- prate lunt;kjæle (for), kjærteikne
Døme
- kose litt i sofaen
- gjere det hyggjeleg