Bokmålsordboka
tårn
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tårn | tårnet | tårn | tårnatårnene |
Opphav
norrønt turn, gjennom lavtysk, fra latin turris; av gresk tyrrisBetydning og bruk
- høyreist, forholdsvis smalt byggverk
Eksempel
- nyte utsikten fra tårnet
- som etterledd i ord som
- fyrtårn
- kirketårn
- utsiktstårn
- vakttårn
- sjakkbrikke som ligner et tårn (1)