Avansert søk

576 treff

Bokmålsordboka 291 oppslagsord

makt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt makt, fra lavtysk; beslektet med måtte

Betydning og bruk

  1. det å kunne bestemme over andre eller kunne styre en utvikling;
    sterk innflytelse;
    Eksempel
    • kunnskap er makt;
    • jeg vil gjøre alt som står i min makt for å gjennomføre endringene;
    • det står ikke i min makt å hindre det;
    • vanens makt;
    • makt korrumperer;
    • komme til makten;
    • ha makten i landet;
    • sitte med makten
  2. stat eller institusjon som har makt (1)
    Eksempel
    • en nøytral makt;
    • gå i tjeneste hos en fremmed makt
  3. kraft, styrke
    Eksempel
    • ta i av all makt;
    • bruke makt for å åpne døra
  4. vold, tvang
    Eksempel
    • bruke makt for å oppnå noe;
    • makt
  5. stridskrefter
  6. overnaturlig vesen
    Eksempel
    • himmelske makter;
    • gode og onde makter

Faste uttrykk

  • få/ha noen i sin makt
    få eller ha råderett over noe eller noen
    • hun har språket i sin makt;
    • kongen hadde bøndene i sin makt
  • ha ordet i sin makt
    være god til å uttrykke seg
  • maktens korridorer
    sted der noen samles og blir enige om hvordan de skal gå fram i behandlingen av politiske saker
    • maktens korridorer på Stortinget
  • sette makt bak noe
    tvinge fram noe
    • være villig til å sette makt bak kravene
  • stå ved makt
    være gyldig

make 2

verb

Opphav

norrønt maka; fra lavtysk

Betydning og bruk

lage, ordne
Eksempel
  • make det slik at alt går bra

Faste uttrykk

  • make seg
    ordne seg
    • alt maket seg på beste måte

makte

verb

Opphav

av makt

Betydning og bruk

greie, klare, ha kraft eller evne til
Eksempel
  • makte en oppgave;
  • jeg makter ikke mer;
  • de makter ikke å betale den summen

veik, vek

adjektiv

Opphav

norrønt veikr; beslektet med vike (1

Betydning og bruk

  1. som ikke har fysisk styrke;
    Eksempel
    • ha en veik rygg;
    • veik i knærne;
    • være veik og sykelig
  2. som mangler makt eller autoritet;
    Eksempel
    • stemmen var veik og lav;
    • en veik regjering;
    • ha en veik karakter
  3. lite tjenlig;
    Eksempel
    • en veik framstilling av saken
  4. uten styrke;
    utvannet;
    Eksempel
    • veik kaffe;
    • veikt brennevin
  5. følsom;
    sentimenal
    Eksempel
    • han var en veik drømmer

undertrykke

verb

Opphav

trolig etter lavtysk

Betydning og bruk

  1. (med makt) hindre noen i å utfolde seg fritt;
    Eksempel
    • diktatoren undertrykte folket;
    • regimet undertrykker kvinnene
    • brukt som adjektiv:
      • et undertrykt folk
  2. holde tilbake;
    hemme, stanse
    Eksempel
    • undertrykke en latter;
    • undertrykke sine følelser

underordning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å underordne eller være underordnet
    Eksempel
    • underordning under en fremmed makt
  2. i språkvitenskap: det å være underordnet (4);
    til forskjell fra sideordning

undermann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er underlegen i rang, makt eller lignende;
til forskjell fra overmann
Eksempel
  • han er kongens undermann;
  • en av undermennene i det kriminelle nettverket ble arrestert

underlagt

adjektiv

Opphav

av underlegge

Betydning og bruk

  1. som sorterer eller hører inn under;
    Eksempel
    • departementet og de underlagte virksomheter
  2. som er i noens makt eller styre
    Eksempel
    • være direkte underlagt paven i Roma

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute;
    • vi trenger et hardere materiale
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre;
      • vestlandet er hardest rammet av uværet
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    1. sterkt etterspurt valuta
    2. noe som er ettertraktet
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i

styresett

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør sett (1

Betydning og bruk

måte å fordele og utøve makt i et samfunn;
Eksempel
  • demokratisk styresett

Nynorskordboka 285 oppslagsord

makt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt makt, frå lågtysk; samanheng med måtte

Tyding og bruk

  1. det å kunne bestemme over andre eller kunne styre ei utvikling;
    sterk innverknad;
    Døme
    • kunnskap er makt;
    • ha makt over nokon;
    • ta makta i landet;
    • kome til makta;
    • det står ikkje i mi makt å hindre det
  2. stat eller institusjon som har makt (1)
    Døme
    • ei nøytral makt;
    • gå i teneste hos ei framand makt
  3. kraft, styrke
    Døme
    • eg har inga makt i armane;
    • bruke makt for å opne døra;
    • ta i av all makt
  4. vald, tvang
    Døme
    • bruke makt for å oppnå noko;
    • eg tok frå henne lommeboka med makt
  5. stridskrefter
  6. overnaturleg vesen
    Døme
    • gode og vonde makter

Faste uttrykk

  • få/ha nokon i si makt
    få eller ha råderett over noko eller nokon
    • musikaren fekk publikum i si makt;
    • ordføraren hadde tala i si makt
  • ha ordet i si makt
    vere god til å uttrykkje seg
  • setje makt bak noko
    tvinge fram noko
    • ha vilje til å setje makt bok krava
  • stå ved makt
    vere gyldig

makte

makta

verb

Opphav

av makt

Tyding og bruk

greie, orke, klare, vere god til
Døme
  • eg maktar ikkje å gå lenger;
  • dei maktar ikkje å betale den summen;
  • makte ei oppgåve

mak 2

adjektiv

Opphav

norrønt makr ‘høveleg, grei’, frå lågtysk; jamfør mak (1

Tyding og bruk

linn, lempeleg
Døme
  • makt vêr

veik 2

adjektiv

Opphav

norrønt veikr; samanheng med vike (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje har fysisk styrke;
    Døme
    • veik i armane;
    • ha ein veik rygg;
    • vere veik og sjukleg
  2. som manglar makt eller autoritet;
    Døme
    • ei veik regjering;
    • ha ein veik karakter;
    • han vart for veik i innspurten
  3. lite dugande;
    dårleg
    Døme
    • eit veikt punkt i framstillinga
  4. utan styrke;
    utvatna;
    Døme
    • veik lukt;
    • veik kaffi

undertrykkje, undertrykke

undertrykkja, undertrykka

verb

Opphav

truleg etter lågtysk

Tyding og bruk

  1. (med makt) hindre nokon i å utfalde seg fritt;
    Døme
    • diktatoren undertrykte folket;
    • regimet undertrykker minoritetsgruppene
    • brukt som adjektiv:
      • eit undertrykt folk
  2. halde tilbake eller nede;
    hemme, stanse
    Døme
    • undertrykkje ein geisp;
    • undertrykkje kjenslene sine

undermann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er underlegen i rang, makt eller liknande;
til skilnad frå overmann
Døme
  • han er kongens undermann;
  • ein undermann i det kriminelle nettverket er arrestert

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Tyding og bruk

  1. om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til skilnad frå blaut (2) og mjuk (1)
    Døme
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • hardt brød;
    • fjellbjørka er hard i veden;
    • ei hard seng;
    • ha hard avføring;
    • ein hard knute;
    • du treng eit hardare materiale
  2. kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
    Døme
    • eit hardt slag;
    • eit hardt åtak;
    • bli sett på ei hard prøve;
    • det er hard konkurranse om plassane;
    • oppussing er hardt arbeid;
    • få ein hard medfart;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • arbeide hardt;
      • støyte staven hardt mot golvet;
      • nordkysten er hardast ramma av stormen
  3. som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre;
    streng, urokkeleg, stri, uvenleg
    Døme
    • ha eit hardt sinn;
    • motta hard kritikk;
    • han var hard med barna
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånleg
  4. som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler;
    som toler mykje
    Døme
    • vere hard i hugen;
    • ei hard dame
  5. om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
    Døme
    • harde kår;
    • ein hard lagnad;
    • harde vilkår;
    • det vart ein hard vinter
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvd;
      • vere hardt medteken av sjukdom;
      • sitje hardt i det
  6. som tydeleg bryt med ein annan tilstand;
    skarp
    Døme
    • ein hard sving;
    • dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle

Faste uttrykk

  • den harde kjernen
    dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
  • ei hard nøtt å knekkje
    ei vanskeleg oppgåve
  • gjere seg hard
    (førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
  • gå hardt for seg
    gå føre seg på ein hardhendt måte
  • gå hardt ut
    kome med sterk kritikk
    • dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket;
    • partiet gjekk hardt ut mot forslaget
  • halde hardt
    vere vanskeleg;
    lykkast berre så vidt
    • det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
  • hard valuta
    1. sterkt etterspurd valuta
    2. noko som er ettertrakta
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bod
    vanskelege tilhøve
    • der var harde bod i trettiåra
  • harde konsonantar
    ustemde konsonantar;
    til skilnad frå blaute konsonantar
    • p, t og k er harde konsonantar
  • harde trafikantar
    bilistar;
    til skilnad frå mjuke trafikantar
  • hardt vatn
    kalkhaldig vatn
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
    • oppdrettsnæringa er i hardt vêr;
    • ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
  • med hard hand
    på ein brutal måte
    • uvedkomande vart jaga bort med hard hand
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • setje hardt mot hardt
    svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren;
    gje att med same mynt
  • ta hardt i

tygel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tygill ‘band, reim, snøre’; samanheng med tøye (2

Tyding og bruk

  1. reim på kvar side i eit beisel (1), til å styre med når ein rir
  2. brukt i uttrykk for å ha, ta eller gje frå seg styring, makt eller kontroll
    Døme
    • foreldra måtte sleppe tyglane

Faste uttrykk

  • frie tyglar
    uavgrensa handlefridom
    • den nye kokken fekk heil frie tyglar
  • stramme tyglar
    liten handlefridom;
    streng disiplin
    • køyre nokon med stramme tyglar

vinne 3

vinna

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnande

Tyding og bruk

  1. sigre (1) (i kamp, konkurranse, val eller liknande);
    oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
    Døme
    • dei har vunne slaget;
    • krigen er vunnen;
    • vinne i ei idrettstevling;
    • han vann over konkurrentane;
    • ho har vunne rettssaka;
    • eg vann førstepremien;
    • eg vinn aldri i tipping
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Døme
    • dei vann ære og makt;
    • vinne vener;
    • dei vinn godhug frå alle;
    • partiet har vunne att tilliten;
    • det er lite å vinne ved ei omlegging;
    • ta ein snarveg for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for ei sak
  3. ha krefter til;
    Døme
    • arbeide alt ein vinn
  4. ha tid til;
    Døme
    • eg vinn ikkje med alt arbeidet
  5. kome seg, bli betre
    Døme
    • utdanninga har vunne på dei nye tiltaka

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val eller liknande)
    • kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideane sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli betre;
    kome seg
    • ho vann seg da dei vart kjende;
    • bygda vann seg da nyvegen kom
  • vinne ut
    få fram eller framstille;
    utvinne
    • vinne ut malm;
    • store selskap som vinn ut olje

prestevelde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at ein prestestand (2) har makt til å styre;