Nynorskordboka
krigsmakt
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei krigsmakt | krigsmakta | krigsmakter | krigsmaktene |
Tyding og bruk
- stat som deltek i krig eller har stor evne til å føre krig;jamfør makt (2)
Døme
- den største krigsmakta i verda
- styrke (1, 2) med utstyr til å setje inn ved krig;jamfør makt (5)
Døme
- dei vil ikkje ha utlendingar i krigsmakta
- makt (1) som blir brukt i krig
Døme
- dei sette krigsmakt bak krava sine