Bokmålsordboka
plikt 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en plikt | plikten | plikter | pliktene |
| hunkjønn | ei/en plikt | plikta | ||
Opphav
av lavtysk plicht ‘ytelse’Betydning og bruk
- noe en er pålagt å gjøre, for eksempel av myndigheter, arbeidsgiver eller som følge av en bindende avtale
Eksempel
- ha plikt til å møte opp;
- offisielle plikter
- som etterledd i ord som
- arbeidsplikt
- bidragsplikt
- meldeplikt
- noe en etter moralske eller religiøse leveregler føler seg bundet til å gjøre
Eksempel
- moralsk plikt;
- gjøre noe av plikt;
- det var hans simple plikt å hjelpe