Bokmålsordboka
utøve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utøve | utøver | utøva | har utøva | utøv! |
| utøvde | har utøvd | |||
| utøvet | har utøvet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utøva + substantiv | utøva + substantiv | den/det utøva + substantiv | utøva + substantiv | utøvende |
| utøvd + substantiv | utøvd + substantiv | den/det utøvde + substantiv | utøvde + substantiv | |
| utøvet + substantiv | utøvet + substantiv | den/det utøvede + substantiv | utøvede + substantiv | |
| den/det utøvete + substantiv | utøvete + substantiv | |||
Opphav
etter tyskBetydning og bruk
- drive med;
Eksempel
- hun utøver en sjelden kunstart;
- jus må utøves med skjønn;
- utøve sin plikt
- gjøre bruk av;
Eksempel
- utøve vold mot noen;
- utøve sin makt over folket