Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
315 treff

Bokmålsordboka 136 oppslagsord

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • så fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i fin form
    • brukt som adverb
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute
Artikkelside

frikadelle

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk fritto ‘stekt’, opprinnelig av latin frigere ‘riste, steke’; jamfør fritere

Betydning og bruk

stekt kjøttbolle laget av fin, lett kjøttfarse
Artikkelside

forstøving, forstøvning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å forstøve eller bli forstøvet
Eksempel
  • en fordeling av en væske til en fin tåke kalles forstøving
Artikkelside

forgård, forgard

substantiv hankjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

  1. bygning framfor annen bygning
    Eksempel
    • bo i forgården
  2. plass framfor bygning
    Eksempel
    • huset har en fin forgård med plass til bord og stoler
  3. i overført betydning: sted, rom eller tilstand ved inngangen til eller starten av noe
    Eksempel
    • befinne seg i dødens forgård;
    • ørets forgård;
    • fremmedfrykt er rasismens forgård

Faste uttrykk

  • helvetes forgård
    forferdelig sted eller sinnstilstand
    • være i helvetes forgård;
    • fengselet var helvetes forgård
Artikkelside

flott 4

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som flott (3

Betydning og bruk

  1. som ser svært fin ut;
    Eksempel
    • en flott figur;
    • flotte byggverk
    • brukt som adverb
      • kle seg flott;
      • det gikk flott
  2. Eksempel
    • ha flott vaner
    • brukt som adverb
      • leve flott
  3. med gode resultater eller prestasjoner;
    som er bra eller vellykket;
    Eksempel
    • en flott prestasjon;
    • et flott arrangement;
    • han har en flott sangstemme
    • brukt som adverb
      • de spilte flott under hele konserten
Artikkelside

flygesand, flyvesand

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fin sand som lett flyttes av vinden
Eksempel
  • plante marehalm for å binde flygesanden
Artikkelside

floskel

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘liten blomst’

Betydning og bruk

fin, men tom talemåte;
Eksempel
  • en tale uten floskler;
  • det er bare floskler
Artikkelside

attisk

adjektiv

Opphav

fra gresk etter landskapsnavnet Attika

Betydning og bruk

som gjelder det gamle Attika eller Aten

Faste uttrykk

  • attisk salt
    åndfullt vidd
    • han var i besittelse av attisk salt og en fin ironi
Artikkelside

finurlig

adjektiv

Opphav

fra svensk; trolig av fin etter mønster av for eksempel figurlig

Betydning og bruk

Eksempel
  • en finurlig innretning;
  • finurlige spørsmål
Artikkelside

finfin

adjektiv

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

ekstra fin
Eksempel
  • et finfint resultat
Artikkelside

Nynorskordboka 179 oppslagsord

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute
Artikkelside

stemplande

adverb

Opphav

presens partisipp av stemple

Tyding og bruk

forsterkande: svært, overlag (2, særs
Døme
  • stemplande fin
Artikkelside

postei

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; opphavleg av latin pasta ‘deig’

Tyding og bruk

  1. terte med fyll i
  2. fin farse av kjøt, lever eller fisk
Artikkelside

skitlæte, skittlæte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å vere altfor kresen og fin på det (med sut og klage);
Artikkelside

skitfin, skittfin

adjektiv

Tyding og bruk

tilgjort fin
Døme
  • ei skitfin frue
Artikkelside

nitid 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin nitidus ‘blank, skinande’

Tyding og bruk

fin, sirleg, prydeleg, forseggjord;
Døme
  • ei nitid handskrift;
  • eit nitid arbeid
Artikkelside

nett 2

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå latin nitidus ‘skinande’; same opphav som netto (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit nett lite hus
  2. liten og velproporsjonert
    Døme
    • han er liten og nett;
    • ho har nette hender
  3. Døme
    • ha eit nett vesen
  4. temmeleg stor;
    ikkje så reint liten
    Døme
    • ein nett liten formue;
    • den nette sum av 5000 kr
  5. Døme
    • vere nett på det;
    • vere nett om pengane
Artikkelside

glattstroken

adjektiv

Tyding og bruk

som er stroken heilt fin og glatt
Døme
  • ein glattstroken duk
Artikkelside

småstila, småstilt

adjektiv

Tyding og bruk

prenta med fin skrift eller små bokstavar
Artikkelside

småpen

adjektiv

Tyding og bruk

pen utan særdrag;
tolleg fin
Artikkelside
Side 1 av 18