Bokmålsordboka
ters 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ters | tersen | terser | tersene |
Opphav
fra tysk; av latin tertius ‘den tredje’Betydning og bruk
- i musikk intervall på tre tonetrinn;i musikk det øverste av tre tonetrinn
- i fekting: hogg eller støt i høyde med ansiktet mot motstanderens høyre side