Bokmålsordboka
kvint
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kvint | kvinten | kvinter | kvintene |
Opphav
av latin quintus ‘femte’Betydning og bruk
- femte tonetrinn i en diatonisk skala;intervall som svarer til fire trinn i en diatonisk tonerekke
- høyeste streng på en fiolin
- i fekting: hogg eller støt rettet lavt mot venstre side;jamfør kvart (1, 6) og ters (1, 2)