Bokmålsordboka
diatonisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| diatonisk | diatonisk | diatoniske | diatoniske |
Opphav
av gresk dia- og tonos ‘tone’; av dia-Betydning og bruk
om tonerekke: som følger en bestemt dur- eller mollskala;
til forskjell fra kromatisk (1)
Eksempel
- avstanden mellom diatoniske halvtoner veksler, mens avstanden mellom kromatiske halvtoner er konstant
Faste uttrykk
- diatonisk skalaskala som deler oktaven i fem heltoner og to halvtoner, ordnet slik at det alltid er minst to heltoner mellom hver halvtone