Bokmålsordboka
egenart, eigenart
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en egenart | egenarten | egenarter | egenartene |
| en eigenart | eigenarten | eigenarter | eigenartene | |
| hunkjønn | ei/en egenart | egenarta | egenarter | egenartene |
| ei/en eigenart | eigenarta | eigenarter | eigenartene | |
Betydning og bruk
karakteristisk preg;
Eksempel
- byggverkets egenart;
- vår nasjonale egenart