Bokmålsordboka
finurlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| finurlig | finurlig | finurlige | finurlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| finurligere | finurligst | finurligste |
Opphav
fra svensk; trolig av fin etter mønster av for eksempel figurligBetydning og bruk
Eksempel
- en finurlig innretning;
- finurlige spørsmål