Bokmålsordboka
stil
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en stil | stilen | stiler | stilene | 
Opphav
norrønt stíll ‘skrivemåte’; av latin stilus ‘griffel’Betydning og bruk
- skriftlig eller muntlig uttrykksmåteEksempel- litterær stil;
- muntlig stil;
- stilen i en roman
 - som etterledd i ord som
- eventyrstil
- kansellistil
- sagastil
 
 
- smakfull, fornem måteEksempel- opptre med stil og eleganse
 
- måte å te seg på;helhetlig pregEksempel- i kjent stil;
- det han sa, var helt i stil med det foregående
 
- kunstnerisk form eller uttrykk;Eksempel- klassisk stil;
- en kirke i gotisk stil;
- et hus i gammel stil;
- høre musikk der stilen minner om en operette
 - som etterledd i ord som
- empirestil
- rokokkostil
 
 
- i skolen: skriftlig framstilling av et emneEksempel- skrive norsk stil
 - som etterledd i ord som
- sidemålsstil
 
 
- kroppsføring under idrettsøvelseEksempel- gå i mål i fin stil
 
- stilkarakter, for eksempel i hoppEksempel- hoppe til 18 i stil
 
Faste uttrykk
- i stor stilmed vidtrekkende dimensjoner- drive i stor stil
 
- komme ut av stilenmiste kontrollen eller fatningen
- stå i stil med/tilpasse til;
 harmonere med- forventningene må stå i stil med innsatsen;
- maleriene står i stil med interiøret;
- et bygg som står i stil til omgivelsene