Artikkelside

Bokmålsordboka

stil

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en stilstilenstilerstilene

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; latin stilus ‘griffel’

Betydning og bruk

  1. uttrykksmåte, (kunstnerisk) form
    Eksempel
    • stilen i en roman, i en symfoni;
    • eventyrstil, kansellistil, sagastil, operettestil;
    • bunden stilpoesi;
    • muntlig stil;
    • en kirke i romansk stil, gotisk stil;
    • et hus i gammel stil
    • form, måte (1, (helhets)preg
      • det han sa, var helt i stil med det foregående
    • smakfull, fornem måte
      • opptre med stil og eleganse
    • dimensjon, omfang
      • drive i stor stil
  2. kroppsføring under idrettsøvelse
    Eksempel
    • gå i mål i fin stil
    • særlig i skihopp:
      • hoppe til 18 i stilfå 18 i stilkarakter
  3. i skolen: skriftlig framstilling av et emne
    Eksempel
    • skrive norsk stil

Faste uttrykk

  • komme ut av stilen
    også: miste fatningen