Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

ren, rein 3

adjektiv

Opphav

norrønt hreinn

Betydning og bruk

fri for smuss eller forurensning
Eksempel
- være ren i ansiktet;
- skifte til en ren skjorte;
- ren, frisk luft;
- vi trenger rent vann;
- vi må gjøre rent i huset før gjestene kommer;
- gjøre tiltak for å få fjorden renere;
- hendene blir renest ved vanlig håndvask
fri for hindringer eller lignende
Eksempel
- seile i rent farvann
moralsk lytefri;
skyldfri (1), ulastelig
Eksempel
- ha ren samvittighet
uten tilsetninger;
ublandet
Eksempel
- rene farger;
- en ring i rent gull;
- han gjorde det av ren idealisme
som er klar og tydelig;
markert
Eksempel
- rene linjer
fullstendig (1);
formelig;
bare (3, 1)
Eksempel
- det blåste rene stormen;
- han sang som den reneste Pavarotti;
- det var rene elendigheten
brukt som adverb: hel (2, 6), fullstendig (2)
Eksempel
- det gikk rent ille;
- hun var rent gal

Faste uttrykk

gjøre rent bord
1. spise alt som er satt fram
2. renske opp;
  kvitte seg med alt
3. i konkurranser og lignende: vinne alt som er mulig å vinne
ha rene hender
være uskyldig
ha rent mel i posen
ikke ha noe å skjule;
ha god samvittighet
jeg tviler på at de har rent mel i posen
holde buret rent
om målvakt: ikke slippe inn mål
holde sin sti ren
opptre uangripelig
med rene ord
med likeframme uttrykk;
rett ut
få tør si det med rene ord
på det rene
klarlagt
det er på det rene at han ikke kommer tilbake;
vi må få brakt på det rene hva som har hendt
på det rene med
klar over
jeg er fullt på det rene med at framtiden er usikker
ren og skjær
klar og tydelig;
fullstendig
det var ren og skjær flaks at det ikke gikk verre
rene ord for pengene
klar tale;
sannheten
rent rulleblad
plettfri vandel
rent ut
rett og slett;
beint fram
det var rent ut hjerteløst
snakke rent
snakke feilfritt, særlig med bruk av de riktige lydene
barnet har ikke lært å snakke rent ennå
synge rent
synge uten falske toner

Artikkelside

sitte

verb

Opphav

norrønt sitja

Betydning og bruk

hvile setet eller bakdelen med overkroppen mer eller mindre oppreist
Eksempel
- sitte på en stol;
- katten sitter ute på trappa;
- sitte til hest;
- bare bli sittende!
- gjestene satt i sofaen;
- nei, nå har jeg sittet for lenge
sette seg
Eksempel
- vil du ikke sitte?
være plassert
Eksempel
- sitte øverst ved bordet
være i virksomhet eller holde på med noe i sittende stilling
Eksempel
- sitte og arbeide
stå rolig, være i hvilestilling
Eksempel
- hønene sitter på vaglet;
- fuglene satt i rekker på telefonledningene;
- det sitter en flue i taket
bo, befinne seg, være
Eksempel
- hun satt på gården så lenge hun levde;
- sitte i fengsel;
- han sitter hjemme hele dagen;
- hun satt igjen med mange barn;
- nå sitter du der, i klemma;
- det sitter et godt hode på henne;
- nøkkelen sitter i låsen;
- lua satt på snei
være fast
Eksempel
- slå i en spiker så den sitter;
- sykdommen satt lenge i;
- jeg vil ikke ha mistanken sittende på meg
utøve en viss virksomhet
Eksempel
- sitte med makten;
- sitte på Stortinget;
- sitte i en komité;
- sitte i billettluka
- brukt som adjektiv:
  den sittende regjering
ha rett størrelse;
passe
Eksempel
- dressen sitter som støpt
slite ved sitting
Eksempel
- sitte hull på buksa;
- sitte ned en sofa

Faste uttrykk

sitte ... i det
være i en viss økonomisk situasjon
hun sitter godt i det;
familen satt dårlig i det
sitte i hell
stadig ha hell med seg
sitte igjen
måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
sitte inne
være i fengsel
sitte langt inne
være vanskelig å oppnå
seieren satt langt inne
sitte med
ha eller disponere noe
sitte med armene i kors
forholde seg passiv
sitte modell
posere
sitte ned
sette seg
sitte oppe
være våken om natta
sitte på
1. sitte inne med, ha
2. tviholde på noe
3. få skyss
sitte som et skudd
passe perfekt;
være en fulltreffer
kjolen sitter som et skudd;
forestillingen satt som et skudd

Artikkelside

heve

verb

Opphav

norrønt hefja, trolig av tysk heben; jamfør dansk hæve

Betydning og bruk

gjøre eller sette høyere;
løfte
Eksempel
- heve taktstokken;
- heve en sunket båt;
- de har hevet taket i stua;
- gjestene hever glassene til ære for vertskapet;
- vingen hevet blikket og så spissen ledig foran mål
- brukt som adjektiv:
  sitte til bords med hevet glass
gjøre bedre;
styrke, øke
Eksempel
- heve prisene;
- nivået må heves
- brukt som adjektiv:
  økende velstand og hevet levestandard
få utbetalt
Eksempel
- heve lønn;
- heve et beløp i banken
gjøre slutt på;
bryte
Eksempel
- heve forlovelsen;
- heve en kontrakt;
- møtet ble hevet klokka 23

Faste uttrykk

føle seg hevet over
1. føle seg bedre enn
  noen føler seg hevet over resten av oss
2. mene at regler, normer og lignende ikke gjelder en selv
  han føler seg hevet over loven
heve seg
stige, vokse
deigen hever seg;
landet har hevet seg etter istiden;
langt der ute hever åsene seg over slettene
heve seg over
ikke bry seg om;
ikke ta hensyn til
hun hevet seg over kritikken
heve stemmen
snakke høyere
heve taffelet
avslutte måltidet
heve øyebrynene
vise kritisk forbauselse
med hevet hode
stolt, selvbevisst
på tå hev
1. på tærne
  stå på tå hev
2. i skjerpet, våken tilstand
  folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
være hevet over
1. være upåvirket av
  de er hevet over kritikk
2. ikke være til å ta feil av
  han ville tjene penger, det er hevet over tvil

Artikkelside

hjelpe

verb

Opphav

norrønt hjalpa

Betydning og bruk

yte hjelp, berge, redde
Eksempel
- de hjelper hverandre;
- hjelpe til med gårdsarbeidet;
- hjelpe folk i havsnød;
- hovmesteren hjalp gjestene å finne et passende bord;
- hjelpe en gammel venn;
- den ulykksalige trafikanten ble hjulpet av forbipasserende;
- naboene hjalp hverandre med snørydding og vanning av blomster;
- studenten ble godt hjulpet med pengestøtte fra foreldrene
brukt i utrop
Eksempel
- hjelpe og trøste oss!
- jeg er hjelpe meg helt blakk
ha virkning, nytte, gagne, forslå
Eksempel
- det hjelper ikke hva du sier;
- hva hjelper det med lønnspålegg når prisene går opp tilsvarende?
- en medisin som hjelper mot forkjølelse

Faste uttrykk

det får ikke hjelpe
det får være det samme
en hjelpende hånd
hjelp, støtte;
håndsrekning
rekke en hjelpende hånd til kamerater i nød;
mange trengte en hjelpende hånd
hjelpe fram
fremme
hjelpe på
gjøre monn
det hjelper godt på
hjelpe seg med
ta i bruk;
greie seg med
hjelpe seg som best en kan
greie seg så godt en kan med de midler man har
hjelpes at
hjelpe hverandre
ikke kunne hjelpe for
ikke rå for, kunne hindre
jeg kan ikke hjelpe for det
kunne hjelpe seg selv
klare seg uten hjelp fra andre
være godt hjulpen
ha nok;
greie seg godt
være hjulpen med
være tjent med

Artikkelside

bøye 3

verb

Opphav

norrønt beygja; i betydning 4 beslektet med latin declinare og med samme opprinnelse som bue (

Betydning og bruk

gi bue- eller vinkelform;
gjøre krokete;
tvinge opp, ned eller til side
Eksempel
- bøye en ståltråd;
- bøye grenene til side;
- laget bøyer og tøyer etter trening;
- hun bøyde seg ned for å plukke opp noe fra gulvet;
- gjestene bøyde seg i respekt foran kisten
gjøre myk (4);
tvinge til å gi seg eller lyde
Eksempel
- bøye viljen
gjøre en bøy;
svinge (2
Eksempel
- bøye av fra veien;
- bøye unna for et slag
i språkvitenskap: bruke eller regne opp de grammatiske formene for et ord;
jamfør deklinere, komparere og konjugere
Eksempel
- bøye et verb i alle tidene

Faste uttrykk

bøye av
vike for press
bøye kne for
1. knele for
2. vise underdanighet eller ærbødighet for
bøye seg
gi etter, godta;
ydmyke seg
bøye seg i støvet for
gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
bøye under seg
kue noen
bøye unna
vike unna for noe som er leit eller vanskelig

Artikkelside

traktering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av traktere

Betydning og bruk

det å servere eller bli servert mat;
bevertning (1)
Eksempel
- være opptatt med traktering av gjestene
det å mestre noe;
jamfør traktere (3)
Eksempel
- hans traktering av tangentene lover bra

Artikkelside

innergang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gang (3) innenfor yttergang eller svalgang

Eksempel

be gjestene trekke inn i innergangen

Artikkelside

velkomst

substantiv hankjønn

Opphav

av velkommen (

Betydning og bruk

(god) mottakelse

Eksempel

få en hjertelig velkomst;
gjestene fikk en varm velkomst;
verten gav meg en kjølig velkomst

Artikkelside

uhøflig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er høflig

Eksempel

uhøflige kunder;
uhøflig oppførsel;
være uhøflig mot gjestene

Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Eksempel
- ta tauet;
- ta fatet og sett det på bordet;
- hun tok hardt i armen min;
- ta fram koppene;
- han har tatt opp lekene fra gulvet;
- han tar boka ut av bokhylla;
- hun tok duken av bordet
fange;
få tak i
Eksempel
- ta laksen i garn;
- en målmann som tar alle baller;
- tyvene ble tatt;
- ta noen på fersk gjerning
tilegne seg;
skaffe, hente;
kreve;
stjele
Eksempel
- ta det en kan få;
- ta lærdom av noe;
- ta hjem varer;
- hvor skal jeg ta penger fra?
- sitatet er tatt fra Bjørnson;
- de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
- banken tok høy rente;
- ta kr 500 for turen;
- ta lommeboka fra noen;
- forskere som tar andres ideer
få kontroll over;
tiltvinge seg;
erobre
Eksempel
- ta en by;
- ta over styre og stell;
- de tok festningen;
- de har tatt makten i landet;
- ta kommandoen;
- ta noe i besittelse;
- hun tar roret;
- faen ta deg!
- han tok henne med vold
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Eksempel
- bare vent, jeg skal nok ta deg!
- reven tok hønene;
- vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne;
fjerne
Eksempel
- nabohuset tok all utsikten;
- ta luven fra konkurrentene;
- ta blindtarmen;
- ta stingene;
- ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand;
overmanne, gripe
Eksempel
- sinnet tok henne;
- gråten tar ham
komme borti;
berøre, nå
Eksempel
- ikke ta på maleriet!
- ta seg i håret;
- hun tok seg for pannen;
- hun har aldri tatt i et ratt;
- flyet tok bakken;
- de tar land lenger mot nord
virke på en overflate;
kjennes, merkes;
slite
Eksempel
- høvelen tar dårlig;
- de nye skoene tar over vristen;
- sola tok godt;
- sykdommen hadde tatt på henne;
- oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Eksempel
- epidemien tok livet av mange;
- arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave;
lage, gjøre;
fotografere
Eksempel
- ta oppvasken;
- han tok en kopi;
- de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare;
mestre
Eksempel
- hun tar alt med en gang;
- sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Eksempel
- ta sølvmedalje i roing;
- ta knekten med esset;
- ta stikk
gjøre bruk av
Eksempel
- ta noe som mønster;
- ta tiden til hjelp;
- jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter;
plukke ut
Eksempel
- hvilken lue skulle han ta?
- ta parti for noen;
- ta noen i lære hos seg;
- ta noen som vitne;
- du tar vel en sjekk?
- hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
Eksempel
- ta tran;
- ta jernpiller;
- de tok en matbit før de dro;
- jeg har tatt meg en dram
måle (1)
Eksempel
- ta mål;
- ta temperaturen;
- ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Eksempel
- reisen tok lang tid;
- turen tar en uke;
- sofaen tar stor plass
ha plass til;
romme
Eksempel
- flasken tar en liter;
- salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Eksempel
- ta til skogs;
- ta til venstre;
- ta veien over heia;
- ta skipet inn fjorden;
- ta los om bord;
- de tok trappa i to sprang;
- ta toget;
- hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
forstå, tolke
Eksempel
- ta det med ro;
- han tar alt med et smil;
- de tok det tungt;
- ta feil;
- han tok det med fatning;
- hun tok det de sa bokstavelig;
- ta noe på den rette måten;
- ta noen med det gode;
- de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
utføre en bestemt handling
Eksempel
- ta stilling til noe;
- ta avstand fra noe;
- ta ordet;
- ta følgene;
- hun tok mot til seg;
- ta til gjenmæle;
- ta i ed;
- ta sjansen;
- ta hevn;
- ta avskjed;
- ta eksamen;
- ta seg en tur;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
utvikle
Eksempel
- ta form;
- ta fyr;
- treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Eksempel
- jeg tar og går ut
i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Eksempel
- et verb som tar objekt;
- preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Faste uttrykk

ta av
1. fjerne (fra)
  ta av lokket;
  han tok av lua;
  han ble tatt av saken
2. gi ly
  skogen tar av for vinden
3. spakne
  vinden tar av
4. gå ned i vekt
  ta av tre kilo;
  han har tatt av litt i det siste
5. begynne å stige for alvor;
  nå de store høyder
  det var i fjor at salget virkelig tok av
6. legge til side;
  holde av;
  reservere
  ta av en vare til noen en kjenner;
  de har tatt av noen plasser på første benk
7. lette fra bakken
  flyet tok av
8. vike av fra en retning
  ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterligne, kopiere
ta for seg
1. snakke alvorlig med;
  formane
  han tok sønnen for seg
2. forsyne seg godt
  hun tok for seg av godsakene
3. ha som emne;
  drøfte
  foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg;
gjøre en innsats
ta igjen
1. nå igjen;
  innhente
  syklisten tok meg igjen
2. gjøre motstand;
  hevne
  barn som aldri tar igjen når de blir slått
3. gjøre opp for;
  kompensere
  ta igjen for mange dårlige år
ta imot
1. fange opp;
  motta
  han tar imot ballen
2. ønske velkommen (og slippe inn)
  ta imot gjestene
3. finne seg i å få
  han tok ofte imot juling
ta med
1. føre med seg;
  la få være med
  han tok med seg sykkelen på toget;
  ta med barna til byen
2. inkludere i en helhet;
  ta hensyn til;
  regne med
  vi tar med oss alt det positive
ta opp
1. gi plass til (på skole)
  ta opp elever
2. skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
3. legge fram (en sak eller lignende)
  ta opp noe til drøfting;
  ta opp problemet med ledelsen
4. gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
1. ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
  ta over gården etter foreldrene
2. ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
  ta over som justisminister
3. komme i stedet for
  automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
1. kle på seg
2. si seg villig til å ta ansvar for;
  påta seg
  ta på seg en oppgave;
  hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
1. gjøre, utføre
  ta seg av alt det praktiske
2. ha omsorg for
  de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
1. komme seg inn
  de tok seg inn gjennom vinduet
2. få igjen krefter;
  samle seg
  ta seg inn etter VM
ta seg opp
1. bli bedre;
  rette seg
2. bli sterkere;
  øke
  vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
1. drive seg til det ytterste
2. arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
  dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten;
det tok til å regne
ta ut
1. hente ut (gode, verdi eller lignende)
  ta ut penger;
  ta ut pensjon;
  hun tok ut fem feriedager
2. velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
  ta ut laget
3. skaffe offentlig kunngjøring om
  ta ut skilsmisse;
  ta ut tiltale

Artikkelside

Nynorskordboka 54 oppslagsord

våge 2

våga

verb

Opphav

norrønt vága; frå lågtysk

Tyding og bruk

setje på spel;
risikere (1)
Døme
- våge livet for å kome dei til hjelp
ha mot til;
driste seg til, tore (3, 1), freiste (1)
Døme
- våge seg opp på mønet;
- ingen våga protestere;
- eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr;
- dei våga ikkje heilt å tru på det;
- korleis vågar du?
bruke som innsats (2);
satse, vedde
Døme
- ho våga 100 kr;
- eg skal våge om så mykje du vil

Faste uttrykk

det får våge seg
det får gå som det vil;
det får stå si prøve
det får våge seg om ikkje alt går etter planen
våge seg
ha mot eller nerver til å flytte seg i ei retning;
driste seg
ho vågar seg inn i det mørke rommet;
etter kvart våga gjestene seg ut på dansegolvet
våge seg til
vere freidig nok til;
ha mot til;
driste seg til
ho våga seg til å spørje om lov;
dei vågar seg til å le

Artikkelside

støvelland

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skjemtande om Italia, som på kart har form som ein støvel

Døme

gjestene frå støvellandet

Artikkelside

vise 2

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (

Tyding og bruk

la nokon sjå;
peike ut;
syne (2, 1)
Døme
- ho viste meg arbeidsplassen sin;
- eg måtte vise billetten;
- han viste meg vegen;
- vise korleis det skal gjerast;
- ho fekk vist meg den nye bilen sin
om måleinstrument: markere verdi
Døme
- klokka viser seks;
- termometeret viste 15 kuldegrader
sende av stad
Døme
- vise nokon til ein god lege;
- saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
gje prov for;
gje uttrykk for;
leggje for dagen
Døme
- vise kva ein duger til;
- vise tillit;
- vise deltaking og omsorg;
- han viste takksemd;
- dei viser interesse
retta merksemda til nokon mot noko
Døme
- vise til gode resultat;
- dei viste til søknaden

Faste uttrykk

vise bort/ut
by å gå bort;
sende ut;
utvise (1)
dørvakta viste dei bort frå utestaden;
bli vist ut av landet
vise rundt/omkring
følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
han vart vist rundt på fabrikken;
ho viste omkring i huset
vise fram
gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko;
presentere
vise fram dei nye kleda
vise seg
1. la nokon sjå seg
  kongen viste seg på slottsbalkongen;
  han har ikkje vist seg på fleire dagar;
  reven har vist seg fleire gonger bak huset
2. kome til syne
  sola har ikkje vist seg på fleire dagar
3. prøve å imponere;
  kjekke seg
  ho likte å vise seg
4. te seg (på ein særskild måte)
  eg får prøve å vise meg som eit førebilete;
  vis deg som ein mann!
5. bli klart;
  bli openbert
  det viste seg å vere rett
vise til rette/rettes
1. irettesetje
  læraren viste eleven til rette
2. hjelpe, rettleie
  ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
vise tilbake
tilbakevise
vise tilbake skuldingane
vise tilbake på
peike tilbake på

Artikkelside

sitje, sitte

sitja, sitta

verb

kløyvd infinitiv: sitja, sitta

Opphav

norrønt sitja

Tyding og bruk

kvile setet eller bakdelen med overkroppen meir eller mindre oppreist
Døme
- sitje på ein stol;
- katten sit ute på trappa;
- gjestene sat i sofaen;
- ho vart sitjande når dei andre gjekk;
- nei, no har eg sete her i heile dag
setje seg
Døme
- vil du ikkje sitje?
vere plassert
Døme
- sitje øvst ved bordet
vere i verksemd med eller halde på med i sitjande stilling
Døme
- sitje og arbeide
stå roleg, vere i kvilestilling
Døme
- hønene sit på vaglet;
- det sat ei fluge i taket
bu, opphalde seg, vere
Døme
- sitje att med mange barn;
- sitje i fengsel;
- nøkkelen sat i låsen;
- redsla sat i han;
- han sat heime heile dagen;
- ho sat på garden så lenge ho levde;
- lua sat på snei;
- det sit eit godt hovud på den guten
vere fast
Døme
- slå i ein spikar så han sit;
- sjukdomen sat lenge i;
- ha mistanken sitjande på seg
stå føre ei viss verksemd
Døme
- sitje i billettluka;
- sitje i ei nemnd;
- sitje med makta;
- sitje på Stortinget
- brukt som adjektiv:
  den sitjande regjeringa
ha rett storleik;
høve, passe
Døme
- dressen sit som støypt
slite med jamn bruk
Døme
- sitje hol i buksebaken;
- sitje ned ein sofa

Faste uttrykk

sitje ... i det
vere i ei viss økonomisk stode
han sit godt i det;
familien sat svært dårleg i det
sitje att
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
sitje igjen
sitje igjen
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
sitje att
sitje inne
vere i fengsel
sitje langt inne
vere vanskeleg å oppnå
sigeren sat langt inne
sitje med
ha eller disponere noko
sitje med armane i kross
vere passiv
sitje modell
posere (2)
sitje ned
setje seg ned
sitje oppe
vere oppe om natta
sitje på
1. sitje inne med, ha
2. tvihalde på noko
3. få skyss
sitje som eit skot
passe perfekt;
vere ein fulltreffar
dressen sit som eit skot;
musikken sat som eit skot

Artikkelside

heve, hevje

heva, hevja

verb

kløyvd infinitiv: hevja

Opphav

norrønt hefja, truleg av tysk heben; jamfør dansk hæve

Tyding og bruk

setje høgare;
lyfte
Døme
- heve taktstokken;
- gjestene hever glaset til skål;
- dei har hevd taket med 50 centimeter;
- vingen hevde blikket og fann spissen ledig framfor målet
gjere betre;
styrke, auke
Døme
- heve nivået
- brukt som adjektiv:
  få ein hevd levestandard
få utbetalt
Døme
- heve løn;
- heve ein sum i banken
gjere slutt på;
oppheve, annullere, bryte
Døme
- heve ein kontrakt;
- heve trulovinga;
- heve møtet

Faste uttrykk

heve augebryna
syne skeptisk undring
heve seg
stige
deigen hever seg;
brystet hevde seg;
landet har hevt seg etter istida;
dei høge toppane hever seg over slettelandet
heve seg over
ikkje bry seg om
han hevde seg over folkesnakket
heve stemma
snakke høgare
heve taffelet
ende måltidet
kjenne seg hevd over
1. kjenne seg betre enn
  han kjende seg hevd over mengda
2. meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
  dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
med hevd hovud
stolt, sjølvmedviten
på tå hev
1. på tærne
  stå på tå hev
2. i skjerpa, vaken tilstand
  spelarane var på tå hev frå kampstart
vere hevd over
1. vere upåverka av
  ho er hevd over kritikk;
  dei er hevde over slike løyer
2. ikkje vere til å ta feil av
  dette er hevt over all tvil

Artikkelside

sjå 2

verb

Opphav

norrønt sjá; jamfør sett (

Tyding og bruk

oppfatte med auga;
oppdage, leggje merke til, bli var
Døme
- eg ser ikkje utan briller;
- kan du sjå hunden der borte?
- brått såg eg noko på vegen framfor meg;
- ho såg seg sjølv i spegelen;
- eg har ikkje sett nokon
vende blikket mot;
kike (1, stire
Døme
- sjå der, no regnar det;
- dei ser ein film;
- har du sett intervjuet i avisa?
- ho såg gjennom vindauget
forstå (1), skjøne;
innsjå
Døme
- han kunne ikkje sjå problemet;
- ho er rik, kan du vel sjå;
- der ser du korleis det går;
- så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
få lære eller oppleve, erfare;
finne (5, 1), oppdage;
kome fram til
Døme
- vi får sjå korleis det går;
- denne fuglen er noko vi sjeldan ser her;
- vi ser heimbyen vår på ein annan måte no;
- eg skjønar ikkje kva du ser i henne;
- du skal sjå det går nok bra
leggje positivt merke til;
vise forståing for, anerkjenne (3)
Døme
- leiaren var flink til å sjå dei tilsette;
- ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne;
- ein god lærar ser elevane sine
vilje (2, 1), ynskje (1);
føretrekkje
Døme
- eg ser helst at du går;
- dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
vere saman med;
treffe (1), møte
Døme
- dei såg kvarandre ofte;
- når skal du sjå han igjen?
betrakte eller døme frå ein bestemd synsvinkel
Døme
- stort sett er folk hyggelege;
- samla sett er resultata betre i år;
- han ser alltid ting på sin eigen måte;
- isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar;
- han såg seg sjølv som ein helt;
- generelt sett er laget betre i år
tenkje etter, fundere
Døme
- la meg sjå, det er femten år sidan i år

Faste uttrykk

ikkje sjå ut
vere fæl å sjå på
huset ser ikkje ut etter brannen;
rommet ditt ser ikkje ut
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til;
ikkje rekne med;
ignorere
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
sett bort frå far, kven kjem i bryllaupet?
sjå an
vurdere noko ei tid føre ein tek ei avgjerd;
tenkje nærmare over;
avvente
vi ser an situasjonen;
vi såg det an nokre dagar;
dei såg tida litt an før dei bestemte seg;
lat oss sjå vêret an først;
vi må sjå an folka våre
sjå etter
1. passe på nokon eller noko
  eg ser etter tinga hans medan han er vekke;
  ho ser etter tantebarna sine i helga
2. leite etter nokon eller noko
  eg ser etter fjernkontrollen;
  vi såg etter sopp
sjå for seg
førestille seg;
kalle fram i medvitet
han ser for seg eit stort flott hus;
eg såg andletet ditt for meg i draume
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
sjå innom nokon
besøke nokon (kort);
slå av ein prat
ho såg innom meg på laurdag
sjå ned på nokon
kjenne seg betre enn nokon;
forakte
ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
sjå opp
ver merksam;
pass på!
sjå opp!
sjå opp for takras;
du må sjå opp for lause trådar
sjå opp til
setje høgt;
beundre, dyrke (2, 4)
sjå over
kontrollere noko
kan du sjå over rekneskapen?
sjå på
1. granske, undersøke;
  vurdere
  advokaten skal sjå på saka;
  dette er noko vi må sjå nøye på
2. kaste eit blikk på;
  ta i augesyn
  vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
  han såg så vidt på henne
sjå seg nøydd/tvinga til
måtte gjere noko
regjeringa såg seg nøydd til å gå av;
dei såg seg tvinga til å forlate hus og heim
sjå seg om/omkring/rundt
1. leite etter noko eller nokon
  dei ser seg om etter ein ny stad å bu;
  ho ser seg omkring etter brillene
2. kike rundt seg
  dei ser seg om på det nye kontoret
3. reise rundt
  han vil sjå seg litt rundt i landet
sjå seg råd/i stand til
kunne eller ha høve til å gjere noko
i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie;
eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
sjå seg føre
gå varsamt;
passe seg
sjå deg godt føre før du kryssar vegen
sjå seg ut
velje ut
ho har sett seg ut ein ny sofa
sjå til
1. passe på;
  ha tilsyn med, syte for
  eg ser til dyra;
  du må sjå til at gjestene får mat
2. ta fatt på;
  setje i gang med
  no får vi sjå til å byrje arbeidet
sjå ut
ha ein bestemd framtoning;
framstå (2)
han ser flott ut i den dressen;
du ser friskare ut i dag;
det ser ut som vi kan dra no
sjå ut som/til
1. gje inntrykk av;
  likne
  han ser ut som ein liten engel;
  ho ser ut til å more seg
2. gje grunn til å tru at noko vil skje
  det ser ut som det blir sol i morgon
vere … å sjå til
framstå på ein gjeven måte
han var flott å sjå til;
ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til

Artikkelside

følgje 3, følge 3, fylgje 4

følgja, følga, fylgja

verb

Opphav

norrønt fylgja; jamfør tysk folgen

Tyding og bruk

fare eller gå saman med (nokon);
eskortere
Døme
- følgje nokon heim;
- følgje ein på turen;
- verten følgde gjestene ut;
- følgje straumen;
- slutt å følgje etter meg!
kome etter (som neste ledd);
avløyse
Døme
- brev følgjer seinare;
- ei vond tid følgde;
- mykje følgde i kjølvatnet av hendinga;
- følgje etter den avtroppande leiaren i stillinga
fare langs
Døme
- følgje vegen;
- vegen følgjer stranda;
- helikopteret følgjer terrenget;
- følgje horisonten med auga
rette merksemda mot;
observere, oppfatte, studere
Døme
- følgje hendingane på nært hald;
- følgje ein med auga;
- følgje utviklinga nøye;
- følgje kampen på storskjerm
handle i samsvar med;
rette seg etter;
lyde (1, 3)
Døme
- følgje samvitet;
- følgje råda frå styresmaktene;
- følgje føredømet til nabolandet;
- denne framgangsmåten følgjer ikkje vanleg praksis
vere resultat eller slutning
Døme
- av det følgjer at vi må byggje ut vegnettet i området
vere eller henge saman med;
høyre til
Døme
- det følgjer mykje stress med jobben;
- det følgjer slikt liv med henne;
- må hell og lykke følgje deg!
- namnet følgjer ætta
ta regelmessig del i
Døme
- følgje undervisninga;
- mange sjåarar følgjer serien kvar veke
få faste oppdateringar om eller frå ein person, organisasjon eller liknande på sosiale medium
Døme
- følgje kvarandre på Instagram;
- det er mange som følgjer statsråden på sosiale medium

Faste uttrykk

følgje av seg sjølv
vere sjølvsagd
følgje ein til grava
delta i gravferda til nokon
følgje med
bli med, halde tritt;
vere merksam;
passe på
følg med inn!
sokken følgde med da ho tok av seg støvelen;
følg med ungen litt!
du må følgje med i tida;
eg har litt vanskeleg for å følgje med i timen
følgje opp
gå eller arbeide vidare med noko mot eit mål;
utfylle, komplettere
følgje opp ei sak;
lova må følgjast opp i praksis;
følgje opp suksessen;
følgje opp kurset med praktiske øvingar
følgje på
halde følgje;
kome etter;
halde fram
om renta blir kutta, vil truleg bankane følgje på med lågare rente for bustadlån

Artikkelside

bøye 3

bøya

verb

Opphav

norrønt beygja; i tyding 4 samanheng med latin declinare og med same opphav som boge og bug

Tyding og bruk

gje boge- eller vinkelform;
gjere krokete;
tvinge opp, ned eller til sides
Døme
- bøye jern;
- bøye greinene til sides;
- laget bøyer og tøyer etter trening;
- han bøygde seg ned for å ta opp noko frå golvet;
- gjestene bøygde seg i respekt framfor kista
gjere mjuk (4);
tvinge til å gje seg eller lyde
Døme
- bøye viljen
svinge;
gjere ein bøyg
Døme
- bøye av frå vegen;
- bøye unna for eit slag
i språkvitskap: bruke eller rekne opp dei grammatiske formene for eit ord; jamfør deklinere, komparere og konjugere
Døme
- bøye verbet i alle tidene

Faste uttrykk

bøye av
vike for press
bøye kne for
1. knele for
2. vise seg underdanig eller vise respekt for
bøye seg
gje etter, godta;
audmjuke seg
bøye seg i støvet for
syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
bøye under seg
kue nokon
bøye unna
vike unna for noko som er leitt eller vanskeleg

Artikkelside

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

få til å breste med bøying og trykk;
rive av;
slite laust;
knekkje (1)
Døme
- bryte foten;
- ho braut armen;
- eg har diverre brote sund hamarskaftet;
- bryte lin
arbeide opp;
få fram;
tilverke
Døme
- bryte malm;
- bryte jord
om sjø: kome som brenningar (2
Døme
- bølgjene bryt mot stranda
minske (1) verknaden av;
svekkje
Døme
- moloen bryt bølgjene
drive med bryting (3)
Døme
- bryte mot nokon frå ein annan klubb
endre retning på noko
Døme
- linsa bryt lysstrålane
få noko til å stogge;
gjere slutt på noko
Døme
- bryte ei telefonsamtale;
- mange deltakarar måtte bryte løpet
la vere å oppfylle eller rette seg etter
Døme
- bryte lova;
- dei braut helgefreden;
- bryte ein lovnad
løyse (6), tyde (2, 1)
Døme
- bryte ein kode

Faste uttrykk

bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
bryte av
1. knekkje eller brekke av
  bryte av greiner på treet
2. avbryte
  bryte av utdanninga
bryte fram
bli synleg;
kome til uttrykk
gleda kunne bryte fram;
uviljen braut fram
bryte gjennom
1. kome fram;
  bli synleg
  sola bryt gjennom skydekket
2. slå gjennom;
  bli kjend
  han braut gjennom som standupkomikar
bryte handbak
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
bryte inn
avbryte
ho braut inn med ein kommentar
bryte med
1. sjå bort frå;
  ignorere
  bryte med reglane
2. vende seg bort frå noko eller nokon;
  gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
  bryte med narkotikamiljøet
bryte ned
1. rive over ende
  ho ville bryte ned hagegjerdet
2. løyse opp
  det tek tid å bryte ned plast i naturen
3. svekkje, øydeleggje
  bryte ned fordomar
bryte opp
1. opne med makt
  han braut opp døra
2. dra av stad
  gjestene braut opp ved sjutida
bryte på
snakke (eit språk) med aksent
bryte på tysken
bryte saman
1. gå i stykke
  maskinen braut saman;
  keisardømet braut saman
2. uttrykkje sterke kjensler
  han braut saman i gråt
3. bli avbroten
  forhandlingane braut saman
bryte seg fram
trengje seg fram med makt
storindustrien braut seg fram;
innestengd gråt braut seg fram
bryte seg gjennom
trengje gjennom
bryte seg gjennom isen
bryte seg inn
ta seg inn gjennom stengsel utan lov
han braut seg inn på hotellrommet
bryte ut
1. gje uttrykk for kjensler
  bryte ut i song
2. bli synleg;
  gjere seg gjeldande
  ein epidemi kan bryte ut
3. kome seg vekk frå
  bryte ut av køen

Artikkelside

traktering

substantiv hokjønn

Opphav

av traktere

Tyding og bruk

det å servere eller bli servert mat
Døme
- til gravøl skulle det vere rikeleg traktering av gjestene
det å meistre noko;
jamfør traktere (3)
Døme
- god traktering av strengeinstrument

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

ren, rein 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sitte

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

heve

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

hjelpe

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

bøye 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

traktering

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

innergang

Betydning og bruk

Eksempel

velkomst

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

uhøflig

Betydning og bruk

Eksempel

ta

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

ren, rein 3

bøye 3

våge 2

vise 2

sjå 2