Nynorskordboka
finne 5
finna
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å finnaå finne | finn | fann | har funne | finn! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
funnen + substantiv | funne + substantiv | den/det funne + substantiv | funne + substantiv | finnande |
Opphav
norrønt finnaTyding og bruk
- kome over, treffe på, oppdage
Døme
- finne ein skatt;
- finne att noko ein har mista;
- finne vegen;
- finne nokon død;
- finne seg mat;
- finne fram skrivesaker
Døme
- finne forma;
- finne fred
- kome fram til, tenkje ut, utleie
Døme
- finne utvegar;
- finne ut kva som er gale;
- finne heim att;
- finne fram til folk;
- finne fram til løysingar;
- finne ut av vanskane
Døme
- finne grunn til;
- finne nokon skyldig
Faste uttrykk
- finne for godtavgjere etter eige skjøn
- eg kjem dersom eg finn det for godt
- finne kvarandre
- bli eit par
- bli samde;
ha same syn i ei sak
- finne opptenkje ut noko nytt eller lage noko for første gong
- rapartisten likar å finne opp nye ord;
- Johann Gutenberg fann opp boktrykkjarkunsta
- finne påkome på;
tenkje ut;
pønske ut- vi hadde ikkje trudd at nokon kunne finne på noko slikt
- finne seg igodta (resignert)
- dette finn eg meg ikkje i
- finne seg sjølvbli klar over kven ein er og kva ein vil
- finne seg til rette/rettestilpasse seg
- han strever med å finne seg til rette i Noreg;
- dei fann seg ikkje til rettes på skulen
- finne stadhende
- hendinga fann stad for to år sidan
- finne utbli klar over
- ho fann ut at ho ville skrive bøker
- ikkje ha funne opp krutetvere dum eller godtruen