Nynorskordboka
stire
stira
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stiraå stire | stirarstirer | stirte | har stirt | stir! |
| stirar | stira | har stira | stir!stira!stire! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stirt + substantiv | stirt + substantiv | den/det stirte + substantiv | stirte + substantiv | stirande |
| stira + substantiv | stira + substantiv | den/det stira + substantiv | stira + substantiv | |
Opphav
norrønt stíraTyding og bruk
sjå stivt og lenge på noko eller nokon;
Døme
- kva er det du stirer slik på?
- han stirer tankefullt framfor seg;
- eg stirte lengtande etter sjokoladen
Faste uttrykk
- stire seg blind påvere så oppteken av noko at ein mister evne til å sjå det på ein annan måte