Artikkelside

Nynorskordboka

glane 2

glana

verb
kløyvd infinitiv: -a
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å glanaå glaneglanarglanerglantehar glantglan!
glanarglanahar glanaglan!glana!glane!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
glant + substantivglant + substantivden/det glante + substantivglante + substantivglanande
glana + substantivglana + substantivden/det glana + substantivglana + substantiv

Opphav

samanheng med gli, glans og glåme; opphavleg ‘lyse, skine’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • glane på noko;
    • stå og glane
  2. glipe, glimte (særleg mellom skyer eller i synsranda)
    Døme
    • det glaner på himmelen