Nynorskordboka
utvise
utvisa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utvisaå utvise | utviser | utviste | har utvist | utvis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utvist + substantiv | utvist + substantiv | den/det utviste + substantiv | utviste + substantiv | utvisande |
Tyding og bruk
Døme
- utvise den spionmistenkte frå landet;
- eleven vart utvist frå skulen i tre dagar
- i idrett: straffe ein spelar og eit lag gjennom at spelaren må forlate bana (mellombels), og at laget må spele med ein spelar mindre
Døme
- bli utvist etter ei fæl takling