Bokmålsordboka
fullstendig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| fullstendig | fullstendig | fullstendige | fullstendige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| fullstendigere | fullstendigst | fullstendigste |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
Eksempel
- en fullstendig oversikt;
- et fullstendig svar
- uavgrenset, total
- få fullstendig sammenbrudd;
- ha fullstendig frihet
- som adverb: helt
Eksempel
- du har fullstendig rett;
- fullstendig forvridd;
- ødelegge fullstendig