Nynorskordboka
vise 3
visa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å visaå vise | viser | viste | har vist | vis! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
vist + substantiv | vist + substantiv | den/det viste + substantiv | viste + substantiv | visande |
Opphav
norrønt vísa; samanheng med vis (2Tyding og bruk
Døme
- ho viste meg arbeidsplassen sin;
- vise billetten;
- vise vegen;
- vise korleis det skal gjerast;
- vise tenner – sjå tann (1);
- klokka viser seks;
- kongen viste seg på slottsbalkongen;
- han har ikkje vist seg på fleire dagar
- vere å sjå
- spora viser igjen;
- like å vise seg – òg: kjekke seg;
- vis deg som ein mann – stram deg opp;
- det viste seg å vere rett;
- skrammene vistest mest ikkje;
- vise fram;
- vise omkring, rundt;
- vise til brevet, søknaden;
- vise tilbake skuldingane
- sende av stad, bort
Døme
- vise nokon til ein god lækjar
- gje prov for;
Døme
- vise kva ein duger til;
- vise deltaking, takksemd, tillit;
- vise interesse
Faste uttrykk
- vise bortby å gå bort, ut; utvise
- vise dørakaste (nokon) ut, be forsvinne
- vise til retterettleie;
òg: irettesetje - vise tilbake påpeike tilbake på