Nynorskordboka
posere
posera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å poseraå posere | poserer | poserte | har posert | poser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
posert + substantiv | posert + substantiv | den/det poserte + substantiv | poserte + substantiv | poserande |
Opphav
gjennom tysk; frå fransk poser ‘stille (opp), stå modell’Tyding og bruk
- skape seg, gjere seg interessant
- stille seg opp for å bli fotografert, stå modell