Nynorskordboka
vedde
vedda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å veddaå vedde | veddar | vedda | har vedda | vedd!vedda!vedde! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vedda + substantiv | vedda + substantiv | den/det vedda + substantiv | vedda + substantiv | veddande |
Opphav
norrønt veðja; jamfør veddTyding og bruk
Døme
- vedde med nokon om noko;
- ho vedda 100 kr på at ho hadde rett;
- vedde ti mot ein