Nynorskordboka
svinge
svinga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svingaå svinge | svingar | svinga | har svinga | sving!svinga!svinge! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| svinga + substantiv | svinga + substantiv | den/det svinga + substantiv | svinga + substantiv | svingande |
Opphav
frå tyskTyding og bruk
- føre noko i boge
Døme
- svinge sverdet;
- ho svingar øksa;
- han svingar armane langs sida
- føre noko i ei ny lei;endre retning;snu, dreie, vende
Døme
- svinge båten rundt;
- båten svinga rundt neset;
- bilen svinga opp framfor døra;
- svinge på rattet
- vere i rørsle att og fram
Døme
- pendelen svingar;
- greinene på treet svinga
- veksle mellom ulike tilstandar;
Døme
- prisane svinga sterkt;
- svinge mellom vonløyse og tru;
- folkemeininga svingar
- brukt som adjektiv:
- svingande prisar;
- svingande humør
- om musikk: ha rytmisk driv
Døme
- musikken svinga bra;
- orkesteret fekk det til å svinge
- brukt som adjektiv:
- svingande jazz;
- svingande felespel
- i overført tyding: vere prega av driv og intensitet
Døme
- det svingar av den lokale fotballen
- brukt i eid
Døme
- kom deg vekk, for svingande!
Faste uttrykk
- svinge seg
- dreie seg rundt;
danse- svinge seg i dansen
- slengje seg i ei boge
- svinge seg frå grein til grein;
- svinge seg over gjerdet
- bukte seg;
gå i svingar- vegen svingar seg oppover lia
- svinge seg oppkome seg opp i ein høgare posisjon
- svinge seg opp til velstand;
- han svinga seg opp med politiske knep