Nynorskordboka
ynskje, ynske 2, ønske 2, ønskje
ynskja, ynska, ønska, ønskja
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ønskaå ønske | ønsker | ønskte | har ønskt | ønsk! |
å ønskjaå ønskje | ønskjer | |||
å ynskaå ynske | ynsker | ynskte | har ynskt | ynsk! |
å ynskjaå ynskje | ynskjer |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
ønskt + substantiv | ønskt + substantiv | den/det ønskte + substantiv | ønskte + substantiv | ønskande |
ønskjande | ||||
ynskt + substantiv | ynskt + substantiv | den/det ynskte + substantiv | ynskte + substantiv | ynskande |
ynskjande |
Opphav
norrønt ǿskja, ýskja; formene med -n- kjem av innverknad frå lågtysk wunschenTyding og bruk
Døme
- eg skulle ynskje du slutta med det der;
- ynskje seg noko til jul;
- eg skulle ynskje det kom litt regn no
- ha ynske (1, 3) om (for ein annan);uttrykkje voner om (at det skal gå slik eller slik)
Døme
- eg ynskjer at det skal gå deg godt;
- ynskje kvarandre god jul