Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
777 treff
Bokmålsordboka
360
oppslagsord
sterkt
substantiv
intetkjønn
Betydning og bruk
alkoholholdig drikk
Eksempel
være glad i
sterkt
;
ikke tåle
sterkt
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sterkr
;
beslektet
med
størkne
egentlig
‘stiv, fast’
Betydning og bruk
solid
,
holdbar
Eksempel
en
sterk
kjetting
;
sterke
klær, sko
som tåler stor påkjenning
sterke
nerver
kraftig
,
sprek
Eksempel
være
sterk
i armene
;
sterk
som en bjørn
;
bilen har
sterk
motor
mektig
Eksempel
en
sterk
stat
;
opposisjonen er
sterk
handlekraftig
,
fast
,
bestemt
regjeringens
sterke
mann
;
Europas sterke dame
;
være
sterk
i troen
;
ha en
sterk
vilje
drastisk
,
krass
Eksempel
bruke
sterke
midler
;
sterke
ord
;
filmen hadde en del
sterke
scener
kraftig
,
intens
en
sterk
lyd, musikk
;
sterk
varme
;
føle
sterkt
for noe
;
sterk
storm
;
det regnet
sterkt
;
ha
sterkt
blå øyne
;
prisene er
sterk
nedsatt
heftig
,
voldsom
være i
sterk
sinnsbevegelse
;
komme i
sterk
fart
flink
,
god
Eksempel
(ikke) være
sterk
i regning, engelsk
;
en
sterk
løper
;
gå et
sterkt
løp
med kraftig smak, lukt, virkning
Eksempel
sterk
medisin, kaffe
;
sterkt
brennevin
i språkvitenskap
:
Eksempel
sterke
former av adjektiv
–
ubestemte former
Faste uttrykk
sterk bøyning
form for bøyning av visse ordklasser,
til forskjell fra
svak bøyning
sterke substantiv
substantiv som ender på konsonant
eller
trykksterk vokal
sterke verb
verb som ikke får endelse i preteritum
Artikkelside
bruse
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
brusen
, lydord
Betydning og bruk
suse sterkt
;
syde, skumme
Eksempel
bekken
bruser
;
kjenne at det
bruser
i blodet
bre seg i stor fylde
Eksempel
håret bruste om skuldrene hennes
Faste uttrykk
bruse med fjærene
om fugl: reise fjærene
påfuglen bruste med fjærene
om person: gjøre seg viktig, vise seg
bruse opp
om person: fare opp i sinne
Artikkelside
brenne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Betydning og bruk
gjøre opp ild og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
tilintetgjøre eller ødelegge med ild
Eksempel
brenne bål
;
brenne søppel
;
hun brente gamle aviser
;
han har brent alle brevene
lage merke eller hull med ild eller varme
Eksempel
gloa brente hull i teppet
lage eller behandle noe med ild, varme, laser
eller lignende
Eksempel
brenne kaffe
;
brenne brennevin
;
brenne tjære
;
brenne cd-er
brukt som
adjektiv
brent kalk
;
brente mandler
skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff
;
svi
(
2
II
, 1)
Eksempel
de brente fangen med sigaretter
brukt som
adjektiv
:
brente pølser
varme sterkt
;
skinne
(
2
II)
Eksempel
sola brente
;
lyset brente
forbrenne
(
2
II
, 2)
Eksempel
trene hardt for å brenne fett
i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng
eller lignende
Eksempel
brenne et straffespark
;
de brente sjanse på sjanse
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alle forbindelser
;
ikke ha retrettmulighet
brenne av
i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil
eller lignende
)
;
fyre av
hun brente av et skudd som gikk i mål
bruke opp
brenne av alle pengene med en gang
brenne fingrene
få seg en lærepenge
brenne løs
avfyre (mange) skudd
han grep hagla og brente løs
sende av gårde ball med stor kraft
han brente løs med høyrebeinet
ytre seg kontant og bryskt
hun brenner løs mot toppledelsen
brenne seg inn
gjøre dypt og varig inntrykk
synet av de døde brente seg inn i henne
brenne seg
skade seg på ild, varme eller sviende stoff
kaffen var så varm at han brente seg
;
hun brente seg på en brennmanet
erfare at noe får svært uheldige følger
brenne seg på en aksjehandel
Artikkelside
opprør
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
rør
;
beslektet
med
røre
(
2
II)
Betydning og bruk
organisert motstand, ofte voldelig, mot styresmaktene
Eksempel
folket gjorde
opprør
mot juntaen
;
det var et væpnet opprør
protest mot autoritet eller norm
Eksempel
punken var et opprør mot de konservative
;
ungdommens opprør mot foreldrene
sterk reaksjon eller sinnsstemning
;
uro
Eksempel
salen var i fullt
opprør
;
nyheten satte sinnet hennes i sterkt
opprør
Artikkelside
oppløse
,
oppløyse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at det blir en ensartet blanding
;
løse opp
(1)
Eksempel
oppløse
sukker i vann
;
pulveret ble oppløst i vann
;
sukkerbiten oppløste seg i tevannet
få til å skille seg i mindre bestanddeler
;
løse opp
(2)
,
dekomponere
Eksempel
forsamlingen skal
oppløses
i grupper
sette ut av kraft, gjøre slutt på
;
oppheve
,
heve
(4)
,
avslutte
(1)
Eksempel
oppløse
Stortinget
;
unionen ble oppløst
;
oppløse
et ekteskap
gi fri fra militærtjeneste
;
demobilisere
Eksempel
kapteinene oppløste avdelingen
brytes ned, gå i forråtnelse
;
råtne
Eksempel
liket var sterkt oppløst
forsvinne litt og litt
;
forvitre
Eksempel
hun fryktet at kjærligheten deres skulle oppløse seg og forsvinne for alltid
Faste uttrykk
oppløse et tall i sine enkelte faktorer
skrive i produktform
tallet 16 oppløst i sine enkelte faktorer blir: 2 x 2 x 3
være oppløst i tårer
preget av langvarig gråt
;
være
forgrått
barnet var fullstendig oppløst i tårer
Artikkelside
oppskrytt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
opp
og
skryte
Betydning og bruk
som har blitt omtalt bedre enn det er grunnlag for
Eksempel
jeg synes boka er sterkt
oppskrytt
Artikkelside
ramsalte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
salte noe sterkt
brukt som
adjektiv
:
ramsaltet
sild
Artikkelside
sjampanje
,
champagne
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
sjampanˊje
Opphav
fransk
forkorting
for
vin de Champagne
‘vin fra landskapet Champagne’
Betydning og bruk
en type sterkt musserende vin
Eksempel
døpe et skip med sjampanje
;
sjampanjen bruste i glassene
flaske med sjampanje
Eksempel
sprette sjampanjen
Artikkelside
overstimulere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
stimulere eller bli stimulert for sterkt
Eksempel
overstimulere celler
;
bli overstimulert av inntrykk
Artikkelside
Nynorskordboka
417
oppslagsord
sterk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sterkr
Tyding og bruk
som toler mykje, varer lenge
;
solid
,
varig
Døme
ein sterk kjetting
;
sterke klede, sko
som toler stor påkjenning
sterke nervar
som har sterk (muskel)kraft
;
kraftig
,
sprek
(
2
II)
Døme
vere sterk i armane
;
sterk som ein bjørn
;
bilen har sterk motor
mektig
Døme
ein sterk stat
;
opposisjonen er sterk
med stor innverknad, handlekraftig
vere den sterke mannen i regjeringa
fast
vere sterk i trua
;
ha ein sterk vilje
drastisk
,
krass
Døme
bruke sterke ord
;
bruke sterke middel
;
filmen hadde mange sterke scener
intens
,
kraftig
sterk lyd, musikk
;
sterk varme
;
sterk storm
ofseleg
,
overhendig
vere i sterk sinnsrørsle
som
adverb
:
føle sterkt for noko
;
det regna sterkt
;
ha sterkt blå auge
;
prisane er sterkt nedsette
flink
,
god
Døme
(ikkje) vere sterk i engelsk, i rekning
;
eit felt med mange sterke løparar
;
gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak, verknad
Døme
sterk kaffi, medisin
;
sterkt brennevin
som
substantiv
:
alkohol
aldri smake sterkt
i
språkvitskap
:
Døme
sterke former av adjektiv
–
ubundne former
Faste uttrykk
sterk bøying
i
språkvitskap
, om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
jamfør
linn
og
svak
sterke substantiv
substantiv som endar på konsonant eller trykksterk vokal
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
bruse
brusa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
brusen
, lydord
Tyding og bruk
suse sterkt
;
syde, skumme
Døme
bekken bruser
;
det bruste og suste i satsen
;
kjenne at det bruser i blodet
breie seg i stor fylde
Døme
håret bruste kring hovudet
Faste uttrykk
bruse med fjørene
om fugl: reise fjørene
hanen bruste med fjørene
om person: gjere seg viktig, vise seg
bruse opp
om person: fare opp i sinne
Artikkelside
brennhug
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
svært sterk
hug
(
1
I
, 2)
;
brennande oppgløding
;
sterkt engasjement
Døme
få brennhug for vitskapen
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside
brenne
1
I
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
Tyding og bruk
vere i brann
;
stå i loge
;
flamme
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brennande
(1)
Døme
låven brenn
;
det brann hos grannen
;
det vil ikkje brenne i omnen
lyse som eld
;
skine sterkt
Døme
himmelen brann i vest
;
stjernene brenn på himmelen
bli uttørka av for sterk varme
;
bli svidd
Døme
graset brann og visna bort
forbrenne
(
1
I
, 2)
Døme
næringsemne som brenn i cellene
vere
eller
kjennast heit
Døme
føtene brann i skoa
;
blodet brenn i årene
svi
(
1
I
, 2)
,
verkje
(1)
Døme
halsen brann av tørste
;
såret brann
ha sterke kjensler for noko
;
vere intenst oppteken av noko
;
kjenne sterk trong eller lyst
;
jamfør
brennande
(2)
Døme
brenne av lyst til å hjelpe
;
brenne for ei sak
;
ho brenn for miljøet
;
han brenn etter å kome i gang
Faste uttrykk
brenne inne med
ikkje få selt noko ein vil bli av med
brenne inne med varene
ikkje få seie noko ein vil ha fram
brenne inne med eit spørsmål
brenne inne
miste livet ved brann inne i ein bygning
heile buskapen brann inne
brenne ned
brenne til det er oppbrukt
lyset brann ned
bli heilt øydelagd i brann
huset brann ned til grunnen
brenne opp
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne opp
;
huset brann opp
brenne ut
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne ut
;
bilen brann ut
om sjukdom: slutte å vere aktiv
gikta har brunne ut
Artikkelside
auke
2
II
auka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
auka
Tyding og bruk
gjere større
;
få til å vekse
Døme
auke farten
;
auke løna
bli større
eller
meir talrik
;
vekse
Døme
folketalet aukar sterkt
;
aukande utgifter
Faste uttrykk
auke på
bli sterkare
;
vekse
vinden aukar på
;
oppgåvene auka på
Artikkelside
oppskrivar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som skriv opp noko
Døme
oppskrivarane av eventyr kunne påverke innhaldet sterkt samanlikna med dei opphavlege, munnlege versjonane
Artikkelside
rakke ned på
Tyding og bruk
tale vondt om
;
kritisere sterkt
;
Sjå:
rakke
Artikkelside
raseri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
rase
(
2
II)
Tyding og bruk
sterkt sinne
;
harme, vreide
Døme
bli kvit av raseri
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 42
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100