Avansert søk

777 treff

Bokmålsordboka 360 oppslagsord

sterkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

alkoholholdig drikk
Eksempel
  • være glad i sterkt;
  • ikke tåle sterkt

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr; beslektet med størkne egentlig ‘stiv, fast’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en sterk kjetting;
    • sterke klær, sko
    • som tåler stor påkjenning
      • sterke nerver
  2. Eksempel
    • være sterk i armene;
    • sterk som en bjørn;
    • bilen har sterk motor
  3. Eksempel
    • en sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Eksempel
    • bruke sterke midler;
    • sterke ord;
    • filmen hadde en del sterke scener
    • kraftig, intens
      • en sterk lyd, musikk;
      • sterk varme;
      • føle sterkt for noe;
      • sterk storm;
      • det regnet sterkt;
      • ha sterkt blå øyne;
      • prisene er sterk nedsatt
    • heftig, voldsom
      • være i sterk sinnsbevegelse;
      • komme i sterk fart
  5. Eksempel
    • (ikke) være sterk i regning, engelsk;
    • en sterk løper;
    • gå et sterkt løp
  6. med kraftig smak, lukt, virkning
    Eksempel
    • sterk medisin, kaffe;
    • sterkt brennevin
  7. i språkvitenskap:
    Eksempel
    • sterke former av adjektivubestemte former

Faste uttrykk

  • sterk bøyning
    form for bøyning av visse ordklasser, til forskjell fra svak bøyning
  • sterke substantiv
    substantiv som ender på konsonant eller trykksterk vokal
  • sterke verb
    verb som ikke får endelse i preteritum

bruse

verb

Opphav

av lavtysk brusen, lydord

Betydning og bruk

  1. suse sterkt;
    syde, skumme
    Eksempel
    • bekken bruser;
    • kjenne at det bruser i blodet
  2. bre seg i stor fylde
    Eksempel
    • håret bruste om skuldrene hennes

Faste uttrykk

  • bruse med fjærene
    • om fugl: reise fjærene
      • påfuglen bruste med fjærene
    • om person: gjøre seg viktig, vise seg
  • bruse opp
    om person: fare opp i sinne

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    • i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    • bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    • avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    • sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    • ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne
  • brenne seg
    • skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    • erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel

opprør

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk rør; beslektet med røre (2

Betydning og bruk

  1. organisert motstand, ofte voldelig, mot styresmaktene
    Eksempel
    • folket gjorde opprør mot juntaen;
    • det var et væpnet opprør
  2. protest mot autoritet eller norm
    Eksempel
    • punken var et opprør mot de konservative;
    • ungdommens opprør mot foreldrene
  3. sterk reaksjon eller sinnsstemning;
    uro
    Eksempel
    • salen var i fullt opprør;
    • nyheten satte sinnet hennes i sterkt opprør

oppløse, oppløyse

verb

Betydning og bruk

  1. få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at det blir en ensartet blanding;
    Eksempel
    • oppløse sukker i vann;
    • pulveret ble oppløst i vann;
    • sukkerbiten oppløste seg i tevannet
  2. få til å skille seg i mindre bestanddeler;
    Eksempel
    • forsamlingen skal oppløses i grupper
  3. sette ut av kraft, gjøre slutt på;
    Eksempel
    • oppløse Stortinget;
    • unionen ble oppløst;
    • oppløse et ekteskap
  4. gi fri fra militærtjeneste;
    Eksempel
    • kapteinene oppløste avdelingen
  5. brytes ned, gå i forråtnelse;
    Eksempel
    • liket var sterkt oppløst
  6. forsvinne litt og litt;
    Eksempel
    • hun fryktet at kjærligheten deres skulle oppløse seg og forsvinne for alltid

Faste uttrykk

  • oppløse et tall i sine enkelte faktorer
    skrive i produktform
    • tallet 16 oppløst i sine enkelte faktorer blir: 2 x 2 x 3
  • være oppløst i tårer
    preget av langvarig gråt;
    være forgrått
    • barnet var fullstendig oppløst i tårer

oppskrytt

adjektiv

Opphav

av opp og skryte

Betydning og bruk

som har blitt omtalt bedre enn det er grunnlag for
Eksempel
  • jeg synes boka er sterkt oppskrytt

ramsalte

verb

Betydning og bruk

salte noe sterkt
  • brukt som adjektiv:
    • ramsaltet sild

sjampanje, champagne

substantiv hankjønn

Uttale

sjampanˊje

Opphav

fransk forkorting for vin de Champagne ‘vin fra landskapet Champagne’

Betydning og bruk

  1. en type sterkt musserende vin
    Eksempel
    • døpe et skip med sjampanje;
    • sjampanjen bruste i glassene
  2. flaske med sjampanje
    Eksempel
    • sprette sjampanjen

overstimulere

verb

Betydning og bruk

stimulere eller bli stimulert for sterkt
Eksempel
  • overstimulere celler;
  • bli overstimulert av inntrykk

Nynorskordboka 417 oppslagsord

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som toler mykje, varer lenge;
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke klede, sko
    • som toler stor påkjenning
      • sterke nervar
  2. som har sterk (muskel)kraft;
    Døme
    • vere sterk i armane;
    • sterk som ein bjørn;
    • bilen har sterk motor
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
    • med stor innverknad, handlekraftig
      • vere den sterke mannen i regjeringa
    • fast
      • vere sterk i trua;
      • ha ein sterk vilje
  4. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel;
    • filmen hadde mange sterke scener
    • intens, kraftig
      • sterk lyd, musikk;
      • sterk varme;
      • sterk storm
    • ofseleg, overhendig
      • vere i sterk sinnsrørsle
    • som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  5. Døme
    • (ikkje) vere sterk i engelsk, i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  6. med kraftig lukt, smak, verknad
    Døme
    • sterk kaffi, medisin;
    • sterkt brennevin
    • som substantiv: alkohol
      • aldri smake sterkt
  7. i språkvitskap:
    Døme
    • sterke former av adjektivubundne former

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    i språkvitskap, om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga; jamfør linn og svak
  • sterke substantiv
    substantiv som endar på konsonant eller trykksterk vokal
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje saman
  • leggje seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
  • leggje vinn på
    leggje arbeid på, gjere seg føre med

bruse

brusa

verb

Opphav

av lågtysk brusen, lydord

Tyding og bruk

  1. suse sterkt;
    syde, skumme
    Døme
    • bekken bruser;
    • det bruste og suste i satsen;
    • kjenne at det bruser i blodet
  2. breie seg i stor fylde
    Døme
    • håret bruste kring hovudet

Faste uttrykk

  • bruse med fjørene
    • om fugl: reise fjørene
      • hanen bruste med fjørene
    • om person: gjere seg viktig, vise seg
  • bruse opp
    om person: fare opp i sinne

brennhug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

svært sterk hug (1, 2);
brennande oppgløding;
sterkt engasjement
Døme
  • få brennhug for vitskapen

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

  1. vere i brann;
    stå i loge;
    Døme
    • låven brenn;
    • det brann hos grannen;
    • det vil ikkje brenne i omnen
  2. lyse som eld;
    skine sterkt
    Døme
    • himmelen brann i vest;
    • stjernene brenn på himmelen
  3. bli uttørka av for sterk varme;
    bli svidd
    Døme
    • graset brann og visna bort
  4. Døme
    • næringsemne som brenn i cellene
  5. vere eller kjennast heit
    Døme
    • føtene brann i skoa;
    • blodet brenn i årene
  6. Døme
    • halsen brann av tørste;
    • såret brann
  7. ha sterke kjensler for noko;
    vere intenst oppteken av noko;
    kjenne sterk trong eller lyst;
    Døme
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • brenne for ei sak;
    • ho brenn for miljøet;
    • han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne med
    • ikkje få selt noko ein vil bli av med
      • brenne inne med varene
    • ikkje få seie noko ein vil ha fram
      • brenne inne med eit spørsmål
  • brenne inne
    miste livet ved brann inne i ein bygning
    • heile buskapen brann inne
  • brenne ned
    • brenne til det er oppbrukt
      • lyset brann ned
    • bli heilt øydelagd i brann
      • huset brann ned til grunnen
  • brenne opp
    brenne til det ikkje er noko att
    • bålet har brunne opp;
    • huset brann opp
  • brenne ut
    • brenne til det ikkje er noko att
      • bålet har brunne ut;
      • bilen brann ut
    • om sjukdom: slutte å vere aktiv
      • gikta har brunne ut

auke 2

auka

verb

Opphav

norrønt auka

Tyding og bruk

  1. gjere større;
    få til å vekse
    Døme
    • auke farten;
    • auke løna
  2. bli større eller meir talrik;
    Døme
    • folketalet aukar sterkt;
    • aukande utgifter

Faste uttrykk

  • auke på
    bli sterkare;
    vekse
    • vinden aukar på;
    • oppgåvene auka på

oppskrivar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som skriv opp noko
Døme
  • oppskrivarane av eventyr kunne påverke innhaldet sterkt samanlikna med dei opphavlege, munnlege versjonane

rakke ned på

Tyding og bruk

tale vondt om;
kritisere sterkt;
Sjå: rakke

raseri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rase (2

Tyding og bruk

sterkt sinne;
harme, vreide
Døme
  • bli kvit av raseri