Bokmålsordboka
opprør
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et opprør | opprøret | opprør | opprøraopprørene |
Opphav
av lavtysk rør; beslektet med røre (2Betydning og bruk
- organisert motstand, ofte voldelig, mot styresmaktene
Eksempel
- folket gjorde opprør mot juntaen;
- det var et væpnet opprør
- protest mot autoritet eller norm
Eksempel
- punken var et opprør mot de konservative;
- ungdommens opprør mot foreldrene
- sterk reaksjon eller sinnsstemning;uro
Eksempel
- salen var i fullt opprør;
- nyheten satte sinnet hennes i sterkt opprør